- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
140

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den danske filosofi - 6. Søren Kierkegaard - g. Enten — Eller - h. Religionsfilosofi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Il8

anathon aall.

H.-F. Kl.

Om egteskap og om andre borgerlige livsforhold kom K. til at tale
i en anden toneart fra den tid han polemiserte mot den kirkelige
samfundsmoral 1. Kierkegaards teoretiske moralsyn lider alt i alt set under
denne svakhet: Det etiske holder ikke. Det hviler hos ham paa usikker
grund. Det æstetiske er forsaavidt bedre faren. For det standpunkt er
logisk avsluttet i sig. Den som holder sig stett til et æstetisk livssyn, kan
ikke forvirres i sin dømme- og handlemaate. Men den etiske principverden
har en farlig konkurrent, nemlig i det religiøse. K. utviklet sig til at se
en motsætning mellem etisk og religiøst grundsyn. Herav visse egne
lærdommer og visse uklarheter i K.s filosofi. Efter skemaet skulde det jo
være forhaanden i menneskeeksistensen 3 stadier; det principielle
synspunkt peker imidlertid i retning av to. Hvad er saa Enten? Hvad Eller?
Oprindelig synes dilemmaet at ha været repræsentert av en æstetisk
livs-opfatning og en etisk, mens det som førte utover det etiske, blev tænkt
som egentlig skjult i det. Men eftersom K. tænkte igjennem livsgaaterne,
har han følt trang til at føre op endnu et 3dje synspunkt: det religiøse.
Snart blir dette det alt overveiende. Det etiske forsvinder, blir opslukt
av det religiøse2. Hvis man derfor ser paa den sidste tilspidsning i K.s
filosofi, saa betyr hans enten — eller: æstetisk eller religiøs, verdslig eller
kristelig. — Dette er ikke den eneste gang at utviklingen hos en tænker
har ført til, at han sprænger den ramme han selv har laget; men det er
jo sjelden det kommer saa tydelig frem som her.

h. Religionsfilosofi.

K. tror at menneskets bestemmelse er at komme over i det religiøse
stadium. Hvad han ikke syntes han fik tydelig nok frem i »Enten —
Eller« og i »Stadier paa livets vei«, det indhentet han i andre skrifter, i
opbyggelige betragtninger, i religiøse taler. To opbyggelige taler er
skrevet paa samme tid som han holdt paa med sit »Enten — Eller«3. Det
gjælder om for mennesket at bli frelst ut av den æstetiske tilværelse, som
bare er et skinliv. Hvordan tænker K. sig denne frelsende gjerning
fuldbyrdet? Hvad har den for psykologiske og reale forutsætninger? I svaret
paa dette spørsmaal ligger Kierkegaards religionsfilosofi. Den aabenbarer
sig i en eiendommelig lære med visse avgjørende hovedbegreper: Særlig
blir her at nævne saadant som hans teori om springet, hans lære

1 Øieblikket no. 7. Samlede Værker bd. 14 s. 254, 264 ff.

2 Uten at det religiøse faar nogen større positiv rigdom ved dette tilskud. Religionen
har det hos K. som Faraos 7 magre kjør; de sluker de andre, men blir ikke fetere.

3 Om min forfattervirksomhed, 1851, Samlede væiker bd. 13 s. 496.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free