- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
183

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den danske filosofi - 10. Nutids tænkning og moderne filosofisk arbeide i Danmark - b. Kundskapsteoretisk og moralfilosofisk tænkning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1918. No. i.

filosofien i norden.

183

noget. Aarsakssætningen blir saaledes menneskeaandens begrepsmæssig
første hypotese. Hvad indeholder saa vor kundskap for slags viden ? Kroman
fremhæver den metodiske betydning som tilkommer tankeeksperimentet.
Han gjennemfører meget strengt inddelingen mellem empirisk og apriorisk
videnskap og anviser hver av dem sit særskilte indhold. Apriorisk
viden-skap arbeider med selvskapte objekter, empirisk videnskap gaar paa
forefundne virkelige objekter. Problemet om grundlaget for vor erkjendelse
blir dernæst tat op, og spørsmaalet om hvorledes vi kommer til rette
paastander a priori, søkes løst paa selvstændig maate. Hverken Kant
eller empirismen blir godkjendt. Kr. tror ikke paa at menneskeaanden
sitter inde med et oprindelig utstyr av medfødte begreper, »embryonale
sætninger«, som skulde gjælde a priori. Og heller ikke kan han medgi
at gyldigheten i alle paastander støtter sig paa den evige stadfæstning fra
erfaringens side. Det vanskelige spørsmaal om apriorisk erkjendelse blir
undersøkt paa matematikken som mønstervidenskap. Dermed er
spørsmaalet ført over paa logisk omraade. Kr. fremhæver at de matematiske
operationer kan kaldes for syntetiske, eftersom utgangspunktet for tanken
skifter. Som saa ofte ellers er hos matematikerne et forarbeide av induktiv
art gaat forut for de deduktive tankeutviklinger. De geometriske
læresætninger vindes frem av definitioner og aksiomer ved hjælp av
identitetssæt-ningen og ved at man samtidig gjør bruk av et anskuelseselement. Vi
danner billeder, f. eks. rumbilleder, og vi vurderer dem. Ved
billeddannelsen er vor anskuelsesevne virksom. Heri ligger det egentlig
produktive element; ved vurderingen gjør identitetssætningen sig gjældende som
det kontrollerende element. Kroman gjendriver paastanden hos Kant, at
matematikkens eksistens beviser at rummet er en medfødt subjektiv
opfatte-form. Som med geometrien er det med aritmetikken. Heller ikke den
kommer i vei uten at ha gjort bruk av erfaringen. Al tænkning er en
tænkning »med anskuelse«. Man kan i det hele ikke vite noget uten at søke
hjælp i erfaringen. Det gjælder bare om at opfatte begrepet erfaring ret.
Erfaring er ikke det samme som ren sansning. Det er et aandelig erhverv
vi har gjort ved at iagtta vore sansninger. Men til dette iagttagelsesindhold
kan det tænkende menneske staa paa to maater, og Kr. samler videnskapene
under to grupper. Det gives realvidenskap og saakaldte aprioriske
viden-skaper. Vanskeligheten ligger i at opfatte arten av de sidste ret. De er:
logik, matematik og mekanik. Hver av disse discipliner utgjør et system
av almengyldige og almene vissheter; vot rumfantasi og vor vurdereevne
gjør tankeydelsen mulig. Men det avgjørende er at det her bare dreier
sig om selvskapte objekter, bestemt ved uttømmende definitioner. Ingen
av disse videnskaper lærer mig til gjengjæld det mindste om virkeligheten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free