- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
247

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Filosofien i Norge - 5. Hegelianismens og den spekulative tænknings enevælde ved universitetet til aar 1900

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1918. No. i. filosofien i norden. 247

ved denne utnævning til en norsk universitetslærerstilling til at veie ikke
litet at man paa avgjørende hold hadde særlige lovord for den religiøse
tankegang just hos denne kandidat til posten.

I Pontus Wikner († 1888) fik vort universitet en lærer med et fint
æstetisk lynne og uvanlige gaver som pædagog. Skrifter av ham med
æstetisk og religiøst indhold har tildels fundet ikke faa læsere. Men syk
som han var, gik det med ham som med den andre utlænding de norske
hadde kaldet til en filosofisk lærerstilling ved universitetet, Poul Møller fra
Danmark: Deres fireaarige virksomhet i vort land satte ikke større merker
efter sig. Nogen herold for den nye tid var Wikner ikke. Den nuance
av spekulation han repræsenterte, til forskjel fra den Monrad-hegelske,
blev neppe opfattet noget videre dypt av de norske, som rimelig var, her
hans tænkning var helt uten den svensk-bostrømske bakgrund. Gangen
i hans utvikling er en historie om en tænker som faar bruke sin
aands-kraft paa at løse sig punkt for punkt fra de enkelte lærdommer i et system,
men som dog altid blir et vidne for aanden i det. Mere og mere kommer
det tilsyne at han holdt tid og individualitet for værdier av rang, for
begreper med real betydning; men hans tanker om dette emne blir noget
overskyet av det teologiske helhetssyn som er hans særinteresse, og deri han
ikke evner at føre en videnskabelig opfatning igjennem. I sit lille skrift
av 1880: Några drag af kulturens offerväsen drøfter han den
konventionelle morals krav paa almengyldighed Den opfatning han hylder, viser
at han har skuet dybt ind i livsvilkaarene for de forskjellige
menneske-personligheter. Wikners hovedverk er vel Tidsexistensens apologi. Ett
stycke relationsteori, utgit efter hans død 1888. Han søker her at arbeide
sig frem til et bestemt metafysisk syn, idet han drøfter begreper som
tiden, tilværelsen, rummet, virkning, det virkelige, forandring, vilje, frihet.
Diskussionen viser os en filosof som nærmer sig realproblemer uten ret
at faa tak i dem. Hvor meget mere utsigt var det ikke til at naa et
stykke frem i forstaaelse, dersom det ved konkrete bestemmelser blev slaat
fast hvad man i hvert tilfælde tænker sig under de enkelte begreper, saa
man f. eks. kunde vite hvad som skal menes med tilværelse, til forskjel
fra det virkelige.

Wikners død fik den principielle strid om hvordan professoratet i
filosofi skulde besættes, igjen til at blusse op. Det dryget 2 aar, saa faldt
avgjøret. I 1890 blev J. Mourly Vold professor, † 1907. Hans første
arbeider: Prof. R. H. Lotzes ontologi (trykt i Norske univ.- og skoleannaler
3dje række, bd. 16 1880) og en prisavhandling om teleologiens begrep
var avgjort hegelsk i sit tankepræg. En avhandling fra 1885 trykt i
Vid.-selsk.s forh. drøfter Albert Krauses Darstellung der kantischen Raumtheorie.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0257.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free