- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
253

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Filosofien i Norge - 6. Motslag og kritik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1918. No. i.

filosofien i norden.

253

lige aandsrørelser i landet før, saa døde den nu helt bort. Paa ett punkt
kommer dette negative forhold særlig klart tilsyne. I Norge har filosofien ved
universitetet ikke hat noget forbund med eller noget positivt forhold til
nationalfølelsen, til den nationale politik eller til den aandsvekst i det hele
som bær farve av folket hjemme Man vil kanske protestere og henvise
til Welhaven, som skrev norske romancer mens han var professor i
filosofi. Men Welhaven var en digter og kunstskjønner som fik det
atpaa-hverv at foredrage eksamenspensumet i filosofiske discipliner. Det er like
litet av filosofi i hans digterverk som av politik i hans nationalfølelse.

En fare ved skildringen av ethvert historisk emne er den, at man løser
emnet for sterkt fra de omgivelser det naturlig hører hjemme i. Man
blænder av mens man fotograferer, og faar dermed et billede som er skarpt
i sine omrids, rent i linjene, men til gjengjæld ikke lar os faa objektet
med virkelighetens fulde lys. I idéernes og ikke mindst de filosofiske
idéers historie er det meget vigtig at synsvinkelen for karakteristikken ikke
blir tat for trang. Det individ som tænker, som tænker filosofisk, er sat
i et samfund med egne aandsstrømninger, egne politiske, religiøse og
sociale rørelser, og hvad følger hans tankearbeide faar, blir tildels bestemt
ved den paavirkning han oplever fra disse aandsforeteelsers side, en
kjendsgjerning likesaa væsentlig som den omvendte, at ens holdning til disse
aandsforeteelser kan være bestemt ved ens filosofiske grundopfatning.
Dette synspunkt kan hjælpe os til at opfatte et n}’t træk i den norske
filosofis historie og til at forstaa mere om hvorledes frigjøringen fra
hegelianismen blev fuldbyrdet. Da i Norge det filosofiske systemskifte omsider
kom, var det ikke saameget fordi andre positive opfatninger om filosofiens
indhold fik overtaket; dertil hadde angriperne fylket sig for litet. De nye
idéer traadte op i det norske aandssamfund bare som rene slængegjester.
Nei, det som avgjorde saken, var det faktum, at det blev synbart, hvor
magtløs, raadløs, ja maalløs den gamle filosofi var overalt der den blev
sat paa prøve. Den maatte minde om en skute som bare fløt paa lasten,
og derfor ikke kunde styre sig frem i det farvand den drev omkring i.
Et saadant fartøi er dømt til at gaa tilbunds naar det sætter ind med uveir.
Hegelianismen døde ut i Norge, fordi den snarere strittet mot end arbeidet
med for de idealer og maal som samlet de sterke aandelige og nationale

1 Derimot har vort land nok hat filosofiske digtere. Om det punkt skal det bli tale
straks her nedenfor. Det blir isaer Wergeland og Ibsen en maa tænke paa. Men med
begge er det sterke forbehold at gjøre paa dette punkt. For Wergeland er ikke det
filosoferende moment særlig karakteristisk i hans nationale digterverk (hans Skabelsen
Mennesket og Messias indtar en stilling for sig). Og Ibsen er som nordmand saa litet
patriotisk særpræget at det er blit en speciel opgave at fri ham for beskyldningen om
fædrelandsløst sindelag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free