- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
260

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Filosofien i Norge - 7. Den liberale nationale politik i Norge og den filosofiske nyorientering i samtiden - 8. Principielle brytninger og deres filosofiske perspektiver

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

anathon aall.

H.-F. Kl.

landsfølelsen hos de norske. Men rent bortset fra dette, kan den politiske
historie for Norge kaste lys over filosofien og dens stilling til folkets liv.

8. Principielle brytninger og deres filosofiske
perspektiver.

Arbeidet for at omforme de politiske indretninger og tilstander i
national retning hadde i naturlig følge med sig en almindelig sympati med
det som rørte sig av nyt i tiden. Ikke bare saa, at man i liberale
principper fandt motvegt mot konservatismen i det politiske, men sindene blev
i det store og hele stemt i retning av opposition. Og da det i
menneskesamfundet utenlands eller indenlands altid er flere saker der gammelt og
nyt møtes og brytes, saa var det nok av punkter at øve sin
reformtænkning paa.

Dette er ikke saa at forstaa, som om det norske venstre var et ublandet
selskap av frisindede mænd. Ernst Sars har paa dette som paa saa mangt
et andet punkt tolket minespillet i folkeaasynet ret, naar han i sit Nyt
tidsskrift (1885) slaar fast at venstres seier paa det politiske omraade ikke
maatte opfattes som enstydig med en seier for friheten og frisindet ogsaa
paa andre omraader1. Heller ikke i den norske politiks historie fornegtet
den sandhet sig, at den partimerkede liberalisme kan bli ’et skalkenavn
for maal som ikke har noget med frisind at gjøre. 1 særlig grad maatte
nu som ellers princippene staa sin prøve naar det blev rørt ved religiøse
strenger. Georg Brandes tok feil, da han uttalte at fritænkerne i Norge
hadde det store liberale parti i ryggen. Det var nok snarere saa, at
størsteparten av det liberale parti helst snudde ryggen til fritænkerne naar
disse kom med sine ærend. Det som gjorde saken noget usikker, var
bare det, at »fritænkeriet« var en noksaa ubestemmelig størrelse. Flere
ting tyder dog paa at overfor europæisk fritænkeri var folket grannhørt2.

1 Se fremdeles hos samme forf. Norges polit, historie 1815 — 85, s. 472, der han peker
paa at bondepolitik og liberalisme var uensartede begreper, som let kunde komme i
motstrid til hverandre. Vil man paa et mønstertilfælde studere hvilke vanskeligheter
liberale standpunkter hadde for at trænge igjennem hos bondeoppositionen, skal man
lægge merke til L. Kr. Daas politiske skjæbne.

2 Et merkelig vidnesbyrd om de aandelige forhold i landet i førstningen av anden halvdel
av aarhundredet foreligger i en korrespondance fra en japaner som paa sit besøk i
Europa ogsaa dvælte en stund i No^ge, og som aabenbart har hat øinene med sig.
Korrespondancen findes trykt i Liebleins maanedsskrift »Norden« 1866 bd. 1 s. 83 ff.
Det første indtryk synes at ha overrasket ham ved den motsigelse det skjulte i sig. I
Norge med dets frie forfatning, med dets politiske liv, grundlagt paa princippene fra
den franske revolution, finder han en merkværdig gru overfor alt som ikke passet ind
i engang vedtagne livsgrundsætninger og i en konservativ verdensopfatning. Det øgjet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free