- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
270

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Filosofien i Norge - 9. Kritikere og videnskapsmænd som talsmænd for den nye tænkemaate. Ernst Sars og Nyt Tidsskrift

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80 anathon aall.

H.-F. Kl.

Herbert Spencer. Et systematisk indlæg i en filosofisk strid lærer os
nærmere at kjende tænkertypen. Det var i 1886 han offentliggjorde i
Nyt tidsskrift (5te og 6te bind) en avhandling: Om forholdet mellem
religion og moral og om den deterministiske eller evolutionistiske morallære.
Problemet var kommet under diskussion i 1886 paa Sagatunmøtet; senere
var det kommet til en strid om saken mellem Bjørnstjerne Bjørnson og
Christopher Bruun. Sars, som indtar et kritisk standpunkt overfor enhver
konfessionel form av religionen, kommer med motlæg mot den paastand
fra ortodoks hold, at moralen er fremgaat som noget sekundært og
avledet av religionen. Avhandlingen skildrer de forskjellige indbyrdes
kjæm-pende retninger: apriorisk morallære og utilisme, determinisme og (den
spencerske) evolutionslære. Han taler et ord til gunst for evolutionslæren
som den der lot de levedygtige elementer i alle de andre teorier komme
til sin ret. Undersøkelsen har mere karakter av en logisk gjennemført
historisk vurdering av de foreliggende former end netop av en principiel
analyse, men den opfylder fortrinlig det maal den har sat sig: at føre
læsere ind i frugtbare tankespor.

Fremfor alt var denne" og andre artikler i tidsskriftet skikket til at
rydde op med fordommer og styrke hos de norske tros- og tvilsfriheten.
Overfor et punkt gjorde utgiverne dog holdt og iagttok en viss
konservativ holdning, under opgiving av den positivistiske metode, som ellers
fandt deres tilslutning. Den positive filosofi hævdet almindelige
grundsætninger for kundskapslivet ut fra almenresultatene av granskning paa
de specielle videnskapers omraade. Herunder blev den naturlig ført til,
i den saakaldte sociologi, at dra ogsaa moralhistoriske punkter ind under
naturvidenskapens synsfelt. Men her er ikke Sars længer med. Av
Dag-bokstrøtanker (Nyt norsk tidsskrift 1) fremgaar at han ikke tænker sig
den mulige principielle uenighet med føie utstrakt ogsaa til moralen,
ialfald ikke til spørsmaalet om dens normativitet; endda teologer og’filosofer
vil komme med ulike grundgiving for den.

Ellers er tankefriheten det emne striden stadig vender tilbake til i
disse aarganger. I iste bind tar Sars op saken om Georg Brandes, hvem
det akademiske kollegium hadde negtet at holde forelæsninger ved
universitetet over Søren Kierkegaard (mens man derimot hadde tat imot
Georg Brandes ved universitetet i Upsala). I den fri videnskaps navn
protesterer S. mot det skridt. Han gjør et sterkt aatak paa motivene for
en slik negting. Tilskyndet ved denne sak gaar S. ind paa et principielt
opgjør med teologene. Han viser at kampen staar mellem tro og tro,
ikke mellem tro og »vantro«, og at det ikke er lov at gjøre det hele til
en motsætning mellem idealisme og materialisme.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free