- Project Runeberg -  Filosofien i Norden : til oplysning om den nyere tænknings og videnskaps historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge /
283

(1919) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Filosofien i Norge - 11. Henrik Ibsen, en norsk filosof - a. Utviklingsgang, berøring med filosofien; vekst som digter og tænker - b. Paavirkning av G. Brandes og Søren Kierkegaard

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1918. No. i.

filosofien i norden.

283

faa sine tankefostrer rammet ind i livet, slik at menneskene kjendte sig
eller sine igjen i skildringen.

b. Paavirkning av Georg Brandes og Søren Kierkegaard.

Ibsens utviklingshistorie har fuldbyrdet sig under indflydelser av
forskjellig art, mange ulike faktorer virker sammen om resultatet: Hans lod
i ungdommen, senere personlig skjæbne, oplevelser i hjemlandet,
verdens-tildragelser, tidens videnskap, ogsaa filosofi, gammel og ny; endelig
kommer til en paavirkning fra bestemte personligheter. Særlig
to synes at ha grepet ind, avgjørende, den ene gang for digterens
utvikling som karakter, den andre gang for hans utvikling som tænker: Søren
Kierkegaard og Georg Brandes.

For fremstillingen passer det bedst at ta forholdet til Brandes først i
øiesyn 1.

Det var paa forhaand at vente, at det maatte komme noget ut av et
møte mellem den store norske digter og den danske kritiker, som har
øvet en saa omskapende indflydelse paa det almindelige tænkesæt i hans
land. Georg Brandes var av flere grunder skikket til at virke vækkende
som faa. Hans sind var ikke blit hængende ved nogen fordommer, hans
personlighet var dannet i den nye tids skole; litterær og ogsaa filosofisk
læsning hadde git ham et fast og sterkt syn paa værdierne i livet, paa
opgaverne for slegtens aander. Fra 1870 av utvikler det sig mellem de
to mænd et interessant tankeskifte gjennem brev, og under dette blir Ibsen
egget til at kaste sig over problemene. Stedse merkeligere blir brevene
fra Ibsen2. Han har læst »Emigrantliteraturen« av Brandes og skriver i
april 1872: Farligere bok kunde aldrig faldt i en frugtsommelig digters
hænder. Den er av de bøker som sætter et svelgende dyp mellem igaar
og idag. Deres bok . . . staar for mig som Kaliforniens guldfelter, da de
først forefandtes; man blev millionær paa dem eller gik under i elendighet.
Hvad der kommer ut av denne kamp paa kniven mellem to epoker, det
vet jeg ikke; alt andet heller end det bestaaende; det er for mig det
bestemmende. Uten tvil staar vi med dette brevskifte overfor et
tilfælde av sterk suggestion. Digteren vet hvor vidtgaaende tanker Brandes
hylder. Det driver hans egen tankeenergi op i et slags paroksysme.

1 Samtne synspunkt som nedenfor har jeg utviklet i min bok om Ibsen s. 73 fl".

2 Se isaer Breve fra Henrik Ibsen I, s. 158, 194, 196 ff. . . . „saa nær hænger De sammen
med det, som jeg aandelig ejer, lever paa og digter", s. 219 ff., 222 ff., 228 ff, 233 fg.,
249 ff , 255, 288 (fra aar 1873) „De vet godt, at jeg betragter Deres verk som
epokegjørende i vor livsbetragtning, og at dette vil bli almindelig erkjendt hjemme" II, s. 22 ff,
99 ff., 112, 122, 133 fg., 164, 175 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:45:17 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/filnord/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free