- Project Runeberg -  En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen /
374

(1871) [MARC] [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Sápmi and the Sami, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Russisk Karelen - Fra Karelen til Finland - Velijärvi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Bestemmelser i lang Tid af Aaret ere forbudne. Det er
næsten ligesaa urimeligt at forbyde Befolkningen i det kolde
Norden at spise Kjød, som det vilde være at forbyde
Eskimoere at æde Sælhundspæk.

Velijärvi.



Jeg naaede samme Dag, jeg reiste fra Oulangansuu i
Karelen, frem til Gaarden Velijärvi i Finland. Man hører
her endnu den eiendommelige karelske Brydning paa oa
istedetfor aa, f. Ex. soa, at faa, for finsk saa. Velijärvi
er en stor, prægtig Gaard. Eieren pleier om Vaaren at ligge
paa Fiske i Varanger. Han har 9 Kjør, 2 Heste og 27 Faar.
Her fik jeg eget Værelse og kunde sidde ved et Bord, som stod
paa 4 faste Ben. Jeg fik Middagsmaden serveret paa
Stentøitallerkener. Her stod Kaffekjedel paa Ilden ude i Kjøkkenet,
og her saa jeg første Gang igjen Tobakspiber i Brug. Sengen
var ren og havde hvide Lagener, Gulvet var renskuret, og
Værelset fik Lys ind gjennem store Vinduer. Der var høit under
Taget og Døraabningen saa stor, at man kunde gaa ind og
ud, uden at maatte krumbøie sig, saaledes som man
nødvendigvis maa gjøre i en karelsk Stue, naar man vil undgaa
Pandestød.

Jeg blev over her Søndag, da det regnede ganske
forfærdeligt hele Formiddagen. Udpaa Eftermiddagen klarnede
det op, og jeg lod Værten se igjennem min store Kikkert hen
paa Nabogaarden, tværs over Indsøen. Han og den øvrige
Befolknings Forundring var stor, da de godt kunde kjende
Folkene hinsides Søen. En gammel Gubbe, som stod hos
og hørte paa disse Forundringsudraab, vilde slet ikke tro, at
dette var muligt. Han havde aldrig før seet gjennem en
Kikkert. Den blev da ogsaa stillet for hans Øie, og han kom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:50:11 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/finmar1867/0422.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free