- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
12

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12

Fiskerjæntiii

var finere og likesom overdraget av en drøm. Gunlaug
hadde været gift, sagdes der, hadde nu arvet, og kom
til byen for at sætte et værtskap for sjømænn.

Hun styrte dette således, at til henne søkte kjøbmænn
og skippere for at få folk, til henne matroserne for at
få hyre. Ænvidere bestilte hele byen sin fisk der. Hun
tok aldrig en skilling for denne sin mellemhandel, men
brukte despotisk magten den gav henne. Hun var
ganske bestemt byens mægtigste mann, skjønt hun var en
kvinne, og skjønt hun aldrig forlot sit hus. Hun
kali-tes »Fiske-Gunlaug« eller »Gunlaug i bakken«; titelen
»Fiskerjænten« gik over på datteren, som sprang om i
spissen for byens smågutter.

Hennes historie er det som skal fortælles; hun
hadde noget av morens naturkraft, og hun fik lejlighed
til at øve den.

ANNET KAPITEL.

Byens mange yndige haver duftet efter regn i sin
ånnen og tredje blomstring. Solen gik ned over de
evige snefjæll, hele himlen derborte var ild og lue, og
snetinderne gav dæmpet gjænskin. De nærmere fjæll stod
i skygge, men lysnet dog av sin mangefarvede
høst-skog; holmerne, som midt i fjorden, en efter en, fulgte
hværandre inover, ret som kom de roende, gav i sin
tætte skog ænnu stærkere farvespill æn fjællene, fordi
de lå nærmere. Sjøen var blikstille, et stort skib varpet
inover. Folk sat ute på sine trætrapper, halvt dækket
av rosenbusker på begge sider; man talte til hværandre
fra trap til trap, flyttet også over, eller man vækslet
hilsener med de spaserende som søkte utenfor til de
lange alléer. Et piano kunde tone ut av et åpent vindu,
ellers hørtes næppe en lyd mellem samtalerne; det siste
solskin over sjøen øket følelsen av, at her var stille.

Da rejste sig med én gang midt i byen slik en støj.
som om byen blev stormet. Gutter skrek, jænter hvin-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free