- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
16

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16

Fiskeri aenten

<lig!« lo hun i høj hån. — Barnet hadde forskræmt og
overstænket av suppe sneget sig hen i kroken, stod og
tørret sig og gråt, da moren atter kom. »Dersom du
går til ham,« sa hun og tok og rystet henne, »eller taler
med ham, eller hører på ham, så Gud hjælpe både ham
og dig! — Sig ham det fra mig!« gjæntok hun truende,
da barnet ikke straks svarte. — »Ja, ja, ja, ja!« —•
»Sig ham det fra mig!« gjæntog hun så ænnu engang,
men sagte og nikkende til hvært ord, idet hun gik.

Barnet vasket sig, byttet og satte sig i sine
søndags-klær utenfor på trappen. Men som hun husket
forfærdelsen hun hadde været i, hikket gråten op igjæn. —
»Hvad gråter du for, barn?« spurte en stemme, så
venlig som ingen hun før hadde hørt. Hun så op: foran
henne stod en fintbygget mann med højt ansigt og
briller. Hun stod straks op; ti han var Hans Ødegård,
en ung mann, for hvem hele byen rejste sig. »Hvad
grå ter du for, barn?« Hun så på ham og sa at hun
hadde villet ta æpler av Pedro Ohlsens have sammen med
»nogen andre gutter«; men så var Pedro og
politibetjenten kommet, og så — hun husket at moren hadde
gjort henne usikker på hint med skytningen, så hun
turde ikke fortælle det; men hun gav et langt suk i
vederlag. »Er det muligt,« sa han, »at et barn i din
alder kan være med at gjøre en så stor synd?« Petra
så på ham; hun hadde nok visst det var synd, men hun
hadde altid hørt den forkynt på følgende måte: »Din
helvedes unge, din sortkrøllede satan!« Nu blev hun
skamfull. — »At du ikke går på skole og lærer Guds
bud til os, om hvad der er godt og ondt!« Hun stod
og strøk på kjolen, og svarte at mor vilde ikke hun
skulde gå på skole. — »Du kan måske ikke engang
læse?« Jo, læse kunde hun. Han tok op en liten bok
og gav henne. Hun så i den, vændte den og så utenpå
den; »jeg kan ikke læse så fin stil,« sa hun. Men hun
måtte til, og blev med ett inderlig dum; øjne og inunn
hang, alle lemmer slappedes: »G-u-d Gud H-e-r Gud
Herren s-a-g, Gud Herren sagde til M-M-« — »Men be-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free