- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
35

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fiskerjænten

35

her er den hvideste
blomst til den blideste,
her er den fulleste
knopp til den huldeste,
her er et eneste
blad til den reneste.

Tag imot kransen, den er til dig,

tag imot kransen, tænk litt på mig!

❖ * *

Da hun om morgenen slog øjnene op, hadde hun
været i en av sol på alle kanter gjænnemskinnet skog,
hvor alle trær var det man kaller gullregn, og hang med
lange, lyse dusker, som næsten rørte ved henne når
hun strøk igjænnem. Straks husket hun kjæden, grep
den og hængte den over sit linnet. Så la hun et sort
tørklæ over linnetet og kjæden over; ti den tok sig
bedre ut på sort. Bestandig sittende i sin seng spejlte
hun sig i et lite håndspejl: — skulde hun virkelig være
så smuk? Hun stod op for at fli sit hår og så atter
spejle sig, men kom i hug moren, som ænnu intet visste,
hvorfor hun skyndte sig; hun måtte jo ned og fortælle.
Nætop som hun var rærdig og skulde hænge kjæden
om halsen, fallt det henne in hvad moren vilde sige,
hvad alle mennesker vilde sige, og hvad hun skulde
svare, når de spurte hvorfor hun bar denne kostbare
kjæde. Da spørsmålet var meget rimeligt, kom det
alvorligere og alvorligere igjæn, intil hun létte frem en
liten æske, la kjæden i den, ståk æsken i lommen —•
og følte sig for første gang i sit liv fattig.

Hun kom ikke dit hun skulde, den formiddag; ti
ovenfor byen, omtrent hvor hun hadde fåt kjæden, blev
hun sittende med den i hånden, og med en følelse som
hadde hun stjålet den.

Om kvællen væntet hun bak haven ænnu længer på
Yngve Vold, æn hun den foregående kvæll væntet på
Gunnar; hun vilde gi ham kjæden tilbake. Men likesom

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free