- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
74

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

Fiskerjænten

kan tale eller læse, vil så digte ham om; — ja, det er
norsk!« Petra forstod ikke et ord; kun at det gik henne
imot, forstod hun, og begynte at bli bange. »Får jeg
ikke lov?« spurte hun sagte. — »Jo, gudbevars, der er
ingenting i vejen, værsgo! — Hør,« sa han i en forandret
tone, idet han gik like til henne, »De har ikke mere
begrep om skuespill æn en kat. Og De har ingen ævne
hverken for det komiske eller det tragiske, jeg har nu
prøvet Dem i begge dele. Fordi De har et kjønt ansigt
og en kjøn figur, har folk vel bildt Dem in at De kan
spille meget bedre æn min kone, naturligvis! og så vil
De op i den største rolle i repertoiret og digte den om
med det samme; — ja, sådan er Normænnene, det er
folk som kan gjøre det.« — Petra var biet mere og mere
kortåndet og strævde og strævde; ændelig våget hun at
hviske: »Får jeg virkelig ikke lov?« Han hadde ståt
og set ut av vinduet, og var viss på hun var gåt;
forbauset vænder han sig om; men ved at se hennes
bevægelse og den forunderlige styrke hvormed den formet
alt hennes væsen, står han en stund stille, griper
pludselig efter boken, og siger atter med en stemme og en
mine hvori alt foregående er utslettet: »Tag her, det
stykke her, og læs langsomt, lad mig bare høre
stemmen. — Nå, lad høre!« Men hun kunde ikke læse; ti
hun kunde ikke se bokstaverne. »Ikke forknyt, nå!«
— Hun læste ændelig, men koldt, farveløst; han bad
henne læse op igjæn »med mere følelse«; da blev det
ænnu værre. Så tok han boken roligt fra henne og sa:
»Nu har jeg prøvet Dem på alle facons, så jeg har intet
ansvar. Jeg forsikkrer Dem, beste jomfru, om jeg
sender min støvle in på scenen, eller jeg sender Dem, vil
det gjøre samme intrvk, nemlig et højst mærkeligt. —
Og så må det være nok!« Men som siste anstrængelse
våget Petra bønlig: »Jeg tror dog jeg forstår det, når
jeg bare får —« — »Ja naturligvis — hvær fiskerflække
forstår det langt bedre æn vi; det norske publikum er

det mest oplyste i værden ...... Ja, vil nu ikke De

gå, så går jeg!« Hun vændte sig mot døren og brast i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free