- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
84

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84

Fiskerjænten

muende forældre hadde været derimot; de så ham helst
vælge hvad de kallte en uavhængig livsstilling;
men deres motstand gav ham kun større iver, og da han
var færdig, drog han utenlands for at studere videre.
Under et foreløbigt ophold i Danmark kom han til oftere
at træffe sammen med en dame, som tilhørte en
trosretning der ikke var ham stræng nok, og derfor meget
imot; han vilde idelig invirke på henne, men den måte
hvorpå hun da så på ham og derved bragte ham til
taushed, kunde han siden ikke glæmme under hele sit
ophold i utlandet! Da han kom tilbake, søkte han henne
straks op. De omgikkes og vokste i hinannens yndest,
til de blev forlovet og straks efter gift. Nu viste det
sig imidlertid at hvær hadde hat sin sidetanke; han
hadde foresat sig at dra henne med al hennes ynde over
i sin mørkere lære, og hun hadde været så barnlig
sikker på at, kunne få hans kraft og veltalenhed over i sit
trossamfunds tjeneste. Hans første aller sagteste forsøk
blev møtt av hennes første aller sagteste; — han
drog sig tilbake, skuffet, mistænksom. Hun var snar
nok til at se det, og fra den dag gik han og vogtet på
hennes forsøk, og hun gik og vogtet på hans. Ingen,
av dem gjorde dog et eneste mere; ti de var begge biet
bange. Han var bange sin egen lidenskabelige natur,
og hun va.r bange at hun ved et fejlagtigt forsøk skulde
forspilde sig lejligheden til at dra ham; ti hun opgav
aldrig håbet, det var biet hennes livs opgave. Men
aldrig kom det til kamp; ti hvor hun var, kjæmpedes ikke.
Sin arbeidende vilje, sin sammenpressede lidenskap
måtte han dog gi utslag, — og så skedde det hvær
gang han kom på prækestolen og så henne sitte
nedenunder. Menigheden droges in med ham som i en
hvirvel, han hisset den. og snart den ham. Hun så det og
lot sit bange hjærte hvile ut i velgjørenhed — og
senere, da hun blev mor, hos datteren, som hun tok i sin
legemlige og åndelige favn og bar til sine stille timer.
Der gav hun, der mottok hun, der vugget hun sit eget
store barn i barnets uskyll, der holdt hun kjærlighedens-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free