Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
89 Fiskerjænten
ligger den ikke deroppe, så har jeg vel set fejl.« —
Provsten rejste sig straks. »Far!« bad Signe. — »Kom
med lys!« svarte provsten på en måte som ingen
motstand tillot. Signe tændte det selv; »far!« bad hun én
gang til, da hun gav ham det. — »Ja, jeg er også
hennes far, så længe hun er i mit hus; det er min pligt at
se efter.« — Provsten gik foran med lyset, Signe,
råds-drengen efter. På det lille værelse var alt i orden;
kun lå på bordet foran sengen en hel række bøker, den
ene opslåt ovenpå den ånnen. — »Læser hun om
natten?« -— »Jeg vet ikke; men hun slukker aldrig sit lys
før klokken ett.« — Provsten og Signe så på
hinannen: man skiltes på præstegården om kvællen klokken
ti, halv elleve, og man samledes igjæn om morgenen
kl. seks, syv. •— »Vet du noget derom?« Signe svarte
ikke. Men rådsdrengen, som lå på knæ i kroken og
grov, svarte derfra: »Hun er jo ikke alene.« — »Hvad
er det du siger?« — »Nej. her er altid nogen hos henne
som taler med henne; ofte er de meget højrøstet: jeg
har hørt henne både be for sig og t-rue. Hun er vel
i magten på en, stakkar!« Signe vændte sig bort,
provsten var biet likblek. »Og her er stigen,« sa
rådsdrengen videre, han drog den frem og rejste sig. To
klæs-snorer var sammenføjet av en tredje, som slog knute,
løp tvert over og slog med en halv alens avstand atter en
knute, og over igjæn, og dette så længe til stigen var
laget.—Man tok den opmærksomt i øjesyn. »Var hun
længe borte?« spurte provsten. — Rådsdrengen så på ham:
»Hvorledes borte?« — »Var hun længe borte, da hun
var kommet ned?« — Signe stod og skalv av kulde og
frygt. — »Hun gik ingensteds hen; hun gik op igjæn.«
— »Op igjæn? — Hvem gik så bort?« — Signe gjorde
en bevægelse og brast i gråt. — »Der var nok ingen
hos henne den kvæll: det var igår.« — »Ingen på
stigen altså uten henne?« — »Nej.« — »Og hun gik ned
og straks op igjæn?« — »Ja.«
»Hun har altså villet prøve den,« sa provsten og drog
pusten likesom litt lettet, — »Ja, før hun lot nogen an-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>