- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
97

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

97 Fiskerjænten



Ændelig stod med store bokstaver, tydelig og flere
ganger op igjæn, følgende vers hun måtte ha funnet
ensteds og nu vilde lære utenad:

Ak, det store hen mig drager,
i mit bryst det truer, jager.
Høje tanker højt at male,
kræfter for med kraft at tale,
av de dulgte kilder øse,
Loke binde, Balder løse —
dertil hjælp i miskunhed,
du som lagde trangen ned!

Der stod også meget annet, men provsten læste ikke
mere.

Altså var det for at bli skuespillerinne hun var
kommet i hans hus og hadde tat undervisning av hans
datter. Det var for dette hemmelige mål hun hvær kva’11
så begjærlig hørte dem læse højt og selv siden lærte
utenad. Hun hadde den hele tid narret dem; ænnu igår,
da hun syntes at åbenbare dem alt, skjulte hun noget;
da hun lo som best, løj hun.

Og dette hemmelige mål! Det som provsten ofte i
hennes nærværelse hadde fordømt, utsmykket hun
med Guds kall og våget at be ham velsigne! Et liv
fullt av utvorteshed og forfængelighed, skinsyke og
lidenskabelighed, dovenskap og sanselighed, løgn og
voksende karakterløshed, et liv hvorover alle gribber fløj
som over et åtsel, var det hun længtes at hengi sig til,
og bad Gud at in vie! Og til dette liv skulde provsten
og hans datter ha hjulpet henne frem i den stille
præstegård under den vakte menigheds strænge
agtpågivenhed.

Da Signe kom in, klar, let som vintermorgenen, for at
hilse på sin far, fant hun kontoret fullt av røk.
Likesom dette altid var et tegn på sinnslidelse, var det et
dobbelt så tidlig på morgenen. Han talte haller ikke
et ord til henne, men gav henne boken. Hun så straks

7 — Bjørnson: Fiskerjænten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free