Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
101 Fiskerjænten
gav plan; hun vilde selv ut på gården, hun vilde stige
op på listen, der lå over stenmuren hvorpå
fløjbygnin-gen stod, hun vilde gå langs listen, rundt hele
bygningen, for at komme på den annen side, hvor der var
meget højt. Hun vilde se in til Signe!
Det var en blank stjærnekvæll, fjællet som husene
stod i skarpe omriss, men annet æn omrissene av dem
såes ikke. Sneen tindret, de mørke gangstier hen efter
den øket kun det lyses skarphed; ute fra vejen lød
dom-bjæller; farten, glansen opmandet, hun sprang op på
listen! Hun vilde holde sig fast ved de fremspringende
bord i bygningens træklædning, men hun fik overvægt
og fallt ned igjæn. Hun tok en tom tønne og rullet hen
til, steg op på den og fra den på listen. Nu flyttet hun
hånd og fot samtidig, omtrent et kvarter ad gangen;
der skulde en stærk hånds stærke fingre til for at holde
fast; hun flk ikke tak; ti bordene sprang næppe en
tomme frem. Hun var rædd nogen skulde se henne; ti man
vilde naturligvis straks sætte det i sammenhæng med
taugstigen. Blot hun kunde komme bort fra den side
som vændte til gården, og ut på tværvæggen! Men da
hun ændelig kom dit, var der ny fare; ti der var intet
for vinduerne, og hun måtte dukke, mens hun i stor
frygt for at falle passerte under hvært vindu. På
lang-væggen blev det meget højt, og nedenunder, langs hele
væggen, løp en stikkelsbærhæk, som nok vilde ta henne
op, hvis hun fallt. Men hun frygtet ikke. Det sved i
fingrene, senerne skalv, hele legemet sittret, men hun
gik på. Nu blot nogen skridt, så var vinduet nådd.
Der brænte ikke lys hos Signe, og der var ikke rullet
ned; månen stod like in, så hun måtte kunne se den
innerste krok. Dette gav også nyt mot; hun nådde
vin-duslisten, kunde så ændelig få et tak med full hånd og
hvile ut; ti hjærtet begyndte, da hun stod ved målet,
at banke, så det næsten tok pusten. Men da det kun
blev værre, jo længer hun væntet, måtte hun altså
skynde sig — og la sig så med én gang helt ut over
ruterne. Et stort skrik svarte fra værelset. Signe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>