- Project Runeberg -  Fiskerjænten. Fortælling /
110

(1921) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

Fiskerjænten

Provsten blev blodrød i ansigtet, og der blev meget
stillt. Da satte den vuggende i med høj røst:

»0, Herre, min Gud, jeg finne kan,
det volder angest og kvide
hos fattig og rik, hos kvinn’ og mann
sit kors tålmodig at lide.
Ti kjød og blod er skrøbelig’,
det kunne vi alle vide. —«

Og dernæst Lars med blid stemme: »Så du siger at

spill og sang og dans er rigtig, du; nå!____Så det er

rigtigt at vække satan gjænnem sanserne; nå! — Så det
siger vor præst; — ja, så vet vi det da! .... Nå, så
han siger, at alt slikt som sker i lediggang og
sanselighed, er til frigjørelse og hjælp .... at det som er til
fristelse, er rigtigt!« — Men nu skyndte Ødegård sig; ti
han så på provsten at dette tok galt på vej: »Sig mig,
min gode mann, hvad det er som ikke er til fristelse?«

Alle så mot ham fra hvem disse sikkert avklipte ord
kom. Spørsmålet var i sig selv så uvæntet, at Lars
visste i en håndvænding ikke hvad han skulde svare;
heller ikke de andre. Da lød det som op av en brønn
eller ut av en kjælder: »Det er arbejde.« —• Røsten kom
fra de mange tørklær, det var Randi som for første
gang la sit ord in. Et sejerssmil drog op over Lars’s
korte underansigt, den lyse kone så i tro til henne, selv
den unge mann som stod op efter dørkarmen, mistet et
øjeblik den spotske krumning av læben. Ødegård
forstod at her var hodet, skjønt det ikke var til at se.

Han henvændte sig derfor til henne: »Forat arbejdet
kan være uten fristelse, hvordan skal det så være?«
Hun vilde ikke svare herpå, men den unge mann svarte:
»Forbannelsen lyder: I dit ansigts sved skal du æde dit
brød; det skal altså gi sved og møje.« — »Og intet uten
sved og møje? For eksempel ingen fordel?« — Herpå
vilde heller ikke han svare; men nu følte det knappe
underansigt kall: »Jo, så megen fordel som du kan få.«

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fiskjanten/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free