- Project Runeberg -  Mit liv og levned /
140

(1898) Author: Johannes Henrik Tauber Fibiger With: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

handlede endnu værre med mig. Jeg vidste, jeg maatte
holde igjen paa Sindsbevægelserne, men jeg kunde, selv
under Kampen derfor, dog ikke undvære dem. Blot jeg
nogle Dage, blot jeg en eneste Nat igjennem kunde styre
mit Hjærtes vilde Bølgegang, vilde det blive godt, sagde
jeg til mig selv. I denne Stemning fik den
Modstands-aand, der desværre altid har været mit naturlige Menneske,
Magt med mig. Jeg lod hele tre Uger gaae uden at svare,
og først efter gjentagne Mindelser, holdte i ligesaa rørende
moderlig Tone, som hendes første Brev, sendte jeg Moder
et Svar, som jeg endnu skammer mig over som en begaaet
Forbrydelse.

Efter nogle Undskyldninger om Helbredet, det jeg
nødigst vilde tale om, skriver jeg: »Dit Brev har jeg ikke

synderlig Lyst til at svare paa, da det næsten intet
indeholder, som passer paa mig, men en Del Fordringer, som
let kunde give mig Lyst til at svare noget haardt, dersom
jeg ikke vidste, at saadanne Anskuelser tilhøre en
Cha-rakter, der nu eengang ikke lader sig forandre. Jeg
vedbliver derfor at svare med de smukke Ord, du omtaler.«
— Moder havde skrevet: »Jeg veed jo ikke, om du er

bedrøvet, fordi du synes, jeg nu ogsaa er slem ved dig,
eller du som sædvanlig har nogen søde venlige Ord
tilrede til lille Moder.« — Saa vedbliver jeg med hvad der
mindst er smukke Ord: »Skjønt dine Ord fra Sandhedens
Side er meget slemme, kan jeg dog med Føie intet
be-breide dig, da du efter dine Forhold har gjort dit Bedste.
Dine Anskuelser om et Menneskeliv og din Maade at
behandle det paa, er omtrent som om en Maler, der aldrig
havde seet et nøgent Menneske, vilde afbilde Leddene paa
Lemmerne som Jærnhængsler, fordi han seer, at andre Ting
dreie sig om saadanne Led. Saaledes som du foreslaaer,
kunne vel mange andre Ting bevæge sig, men Aandens
indre Veie gjøre det nu eengang ikke. Lad os derfor ikke
tale mere om den Sag.«

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:15:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fjmitliv/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free