- Project Runeberg -  Mit liv og levned /
154

(1898) Author: Johannes Henrik Tauber Fibiger With: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kommende Svigerfader mellem den uniformerede
Brandmajor, Værten i Prindsen, og en bekjendt Husarritmester,
der førte Byens Garnison. I Baggrunden saaes Skibsbroen
med Jagternes hængende Seil og festlige Flag paa glødende
Aftenhimmel. Ved dette halvsatiriske og halvpatriotiske
Billede gjorde han sig mangen Spas.

Jeg tilbragte en Del Formiddagstimer hos ham, medens
jeg efter min Hjemkomst fra Eiby var i Roskilde, og han
gjorde en god Blyantstegning af mig, som jeg har endnu.
At slutte af den saae jeg dog ikke slet saa sygelig ud,
som man kunde vente af det jeg havde gjennemgaaet. Ti
eller endog tyve Aar efter var mit Udseende betydelig
værre; den vedvarende Sygdom udtærede mig først
efter-haanden.

Saa let det var gaaet for ham med at blive forlovet,
saa besværligt blev det ham at fortsætte Forbindelsen. Da
han først havde faaet gjort et kjønt Portræt af sin Thekla,
et blomstrende lille Hoved i halv Størrelse, der helt fyldte
en oval Ramme, var han allerede nærved for sit
Vedkommende at have udtomt hende. Han gjorde sig vistnok
redelig Umage, men jeg troer ikke, det lykkedes ham at
faae stort mere ud af hende end en smuk Model. Hun
gjorde sig ogsaa Umage, hun havde sat hele sit Hjærte til
paa ham, og hun var en opoffrende Sjæl, som vilde finde
sig i alt, naar det blot kunde lykkes hende at
tilfredsstille ham. Men det kunde det ikke. Hun var ret
forstandig, men uden synderlig Dannelse; hun beflittede sig
samvittighedsfuldt paa at være en ulastelig Pige, og hun
var utrættelig i at imødekomme ethvert af hendes Elskedes
Ønsker, men hun havde den uheldigste af alle
Egenskaber at møde en Mand som ham med, hun var kjedelig.
Efterhaanden havde han ogsaa faaet Øinene bedre op for,
hvad der efter hans ubundne Liv ikke synderlig havde
stødt ham fra først af, hendes Hjems Uhyggelighed og den
øvrige Families ’temmelig raa Væsen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:15:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fjmitliv/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free