- Project Runeberg -  Mit liv og levned /
374

(1898) Author: Johannes Henrik Tauber Fibiger With: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

strax at datere dem. Mig er det en Bestyrkelse at vide, at
naar Biskop Absalon visiterede, kunde han finde samme
Slags Præster i vore Kirker som vor nuværende Biskop.

Det var nu iaar. Men heller ikke de øvrige tolv
Aar, jeg nu har været her, har jeg savnet lærd Bistand.
Den ypperste Mand her var Biskop Monrad. Han var
ikke altid let at omgaaes, men jeg skal dog ikke klage
paa ham, da det snarest var min egen Skyld, naar det
ikke ganske gik som det skulde. Han saae mig gjerne
hos sig, og læste med Interesse mine Bøger, kunde ogsaa
betroe mig sine sjælelige Sorger. Den Egenskab, jeg af
alle hans mærkelige Egenskaber satte mest Pris paa, men
som var mindst bekjendt af dem, der kun saae ham paa
den politiske Kampplads, var den, at han ikke blot var
mild i sin Dom, og kunde ikke lide, at der taltes ilde om
nogen, men saa streng mod sig selv, at naar han havde
noget ubehageligt Sammenstød med nogen, kunde man
være vis paa næste Gang at finde ham saa meget mere
venlig. Grunden var, at han i Dybet var en virkelig from
og derfor kjærlig Sjæl. Den klare og skarpe Jurist som
han var, var der inderst i ham en dyb Tro til Mennesker.
I Politik troede han, at kunde faae dem til, hvad der for
ham stod som det Rette, og blev skuffet deri. I
Theo-logien fandt han sig mest fortrolig med sine Kirkefædre, dem
han altid sad fordybet i; men var desuagtet streng
con-fessionel. Han var et rigtig Pligtmenneske. Da jeg sidste
Gang var hos ham, sagde han: De kan troe, det er en

Prøvelse saaledes at føle, at dette gamle Menneske
ligesom trinvis synker sammen, det er som at mærke, at det
Jordiske smulrer bort. Dog sad han endnu og arbeidede
og hurtigere end andre. Kort efter faldt det sammen.
Hans Hustru reiste bort paa et Par Dage for at see til sin
døende Eader. Ved Afskeden sagde han til hende: Du

seer mig sandsynligvis ikke mere. Og det skete. Mens
han sad ved sit Arbeidsbord, sank hans Hoved ned over
Bogen, og hans Liv var ude. 1887.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:15:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fjmitliv/0388.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free