Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
Det var så lenge nu, siden de sist gikk til
prestegården ... i slikt ærend.
— Om hun var like blid og snild, prestefrua?
spurte Ane, og så på søsteren.
— Hun var visst det, trodde hun, visste ikke
riktig, sa Elen Anna:
— Hun hadde mest bare truffet presten når
hun var der til overhøring, sa hun.
Ane så alvorlig på henne, og med dyp med*
ynk i alvoret:
— Om han var svært streng i år og? spurte
hun.
— Han var blitt så dårlig på hørselen, sa
Elen Anna:
— Og han vilde ikke være ved det, og spurte
aldri op att. Så, når det var nogen som ikke
kunde svare for sig, så stod de bare og mum*
let noget med munnen. Og da nikket presten
som om han hadde fått rett og riktig svar,
sa hun.
— Det var ikke farlig å gå til konfirmasjon
i år da, sa Ane:
— Hun angret på at hun ikke hadde ventet
et år, sa hun.
— Å, det var visst ikke noget å angre på, sa
Elen Anna i dypt alvor:
— For det var ikke som det skulde være ved
øverhøringen i år. Det var både synd og skam,
som de bar sig ad mange av de store guttene,
sa hun, de stod og holdt ap med presten, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
