Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23
vi blev så store at vi kunde krabbe over dør*
stokken.
— Berre spør prestfrua, sa hun, het i kinnene
av iver. Og all forlegenhet var som strøket av
henne.
— No hør e ho, no kjem ho! sa jenten og
gav sig til å skure gryten.
Små lette trin lød inne fra stuen. Det gnislet
i dørlåsen, døren åpnedes og en liten, smekker,
gråhåret og sortklædd kvinne kom trippende
inn i kjøkkenet.
— Jeg syntes jeg hørte her var fremmede, sa
hun og så på pikene.
Hun rørte hendene, som for hun med fing*
rene over en masse ting på engang, og trippet
over gulvet og bøide sig over korgen.
— For en deilig fisk, sa hun og løftet på
kveiten:
— Bevare mig vel, så tung den er — ta den,
du Dordi — og den har I gått og båret på helt
nede fra sjøen.
Hun trippet bort til veggen, tok et grovt
håndklæ og tørket slimet av hendene.
Dordi tok kveiten og slengte den med et
klask ned på kjøkkenbenken.
Fruen trippet tilbake til pikene:
— Ja, jeg trenger ikke å spørre hvem den er
fra. Jeg skulde tro jeg kjenner dere. Men nu
er det lenge siden I sist var her med fisk. Har
I bare den korgen? Har I ingen løp eller dall
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
