Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
Og ved siden av de to gikk Ane, næsten like
høi som han og så fast i gangen, så sterk i hvert
ledd, at det syntes som om all mannhaftigheten
hos de tre søsken hadde samlet sig i henne.
Hun gikk tett inn til broren. Og hver gang
de rørte ved hverandre gikk der en skur, en
grøssing gjennem dem begge. Han så på henne,
og så de fulle leber krumme sig fra tennene, og
en uslukkelig brun brann i hennes kinner. Og
hver gang fikk han likesom fuglehud over hele
kroppen. Og den hete dåm av kvinne, som all*
tid bølget om henne, fylte ham med en kval*
mende følelse av übehag. Han kjente sig som
sjøsyk og blev ravende i gangen.
Plutselig saktnet han sin gang. Og byttet så
plass, så Elen Anna blev gående i midten.
Han hadde alltid holdt mest av Elen Anna.
Men nu han gikk der og så på henne fyltes
han av en selsom undring. Han kjente henne
likesom ikke igjen. Det var ikke mange ukene
siden han var sammen med henne på gården
hvor hun gjetet. Og da hadde han sett henne
som den samme fortenkte jentungen han hadde
laget og pyntet dukker til, da hun var liten jente.
Og nu gikk hun der så forandret, med en så
varm lengsel i øinene, og lebene så bristeferdig
fulle.
Han visste jo ikke at alt hennes vesen, som
en puppe, hadde sprengt sitt skall og foldet sig
ut på en eneste natt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
