Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
71
— Den remsa som var igjen, den skulde hun
da sørge for å få slått, og høiet berga inn, sa
hun og blåste av det, som var det ikke noget
å snakke om.
Så snudde hun sig til Saltnes og så på ham
med de brune, varme øinene.
— Berre lag dokker til, du og di du har med
de. Han Jens blir med, dæ sei e de, sa hun
ivrig i mælet, som vilde hun ha dem avsted på
flyvende flekken.
Men trønderen hadde ikke travelt mere. Han
bare så på Ane. Der gikk hete skurer gjen*
nem ham. Og han hadde en følelse, som stod
han og ravet. Og hele tiden blev han ved å se
på Ane.
Endelig sa han ... ru i røsten, og han svei*
get mellem ordene ... at det hastet ikke.
— De var ikke til å rive løs fra elven, de
han var i følge med, sa han.
Der gled en het, brun flake over ansiktet på
Ane. Så tok hun øinene fra ham, så ned for sig
og sa, og var blitt skjelvende i stemmen:
— De kunde fare når de vilde. Og Jens
skulde bli med, han trengte ikke å tvile på det.
Og hun snudde sig og gikk inn i stuen.
Da døren lukket sig bak henne tok Saltnes
avskjed med Jens og gikk tilbake til Ros*
vold.
Men næste morgen lot han ikke hestene sale.
Og ikke dagen derefter heller. Den var som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
