Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
93
Vilde Hans så gjerne seige, gikk det vel an å
prute, tenkte han.
Og han var langsommere og mere betenkt i
mælet da han sa, at det kom da an på prisen og.
— Prisen! Han brukte ikke forlange nogen
skampris, sa Hans:
— Han vilde ikke ha syndpenger i hendene
sine.
Og litt efter spurte han, uten å se på Johan,
stod bare og så, likesom undrende, rett ut i
været:
— Hvem det var han tinget for? Han måtte
da vite hvem han handlet med, sa han.
Da mintes Johan svaret han fikk ute på bru*
ket. Motet og gleden sank fra ham. Og han
kjente sig helt tørr i munnen da han sa, at han
hadde seiv tenkt å kjøpe. Og nogen annen kjø*
per visste han ikke av, sa han.
— Du sei vel kje dæ! ropte Hans, og så rent
himmelfallen ut.
Johan seg enda mer sammen, og snudde sig
fra ham og laget sig til å gå.
Og Hans syntes at den ranke kar’n med ett
blev så kroket i knærne, og så sid i bukse*
baken.
Da lo han, høit og larmende:
— E veit dæ! sa han, og røsten runget utover
tunet.
Han strakte en veldig arm ut og tok den
smekre skredder i akselen og drog ham med sig:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
