Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
107
sig inn til ham med en følelse av at benene ikke
vilde bære henne, og hun lengtet bare efter å
komme bort fra alle andre, være helt ene med
ham, så han atter kunde trykke henne tett inn
til sig, og hun igjen få kjenne sig som hans med
hver fiber i sig.
Ordløs av lykke fulgte hun med dit han vilde
ha henne. Henad en smal sti gikk de mot sko*
gen, under åsen bak moen.
Natten lå lys, som en tindrende demring om
dem. Toppen av det høie fjell i vest lyste med
en tynn, gul strime som var der lagt et lysende
band over fjellet under den gråblå himmel. Men
liene i øst var ennu mørke, som uhyre flak av
skygger. Der var dugg i gresset på moen, og
der var en så sælsom glitrende lysning i luften
om dem, det var som gikk de gjennem en vev,
tett besatt med glitrende perler.
Der gikk en grøssing som av isnende frost
gjennem henne, da de fra den demringslyse mo
kom inn i dunkelheten mellem stammene i sko*
gen. Da han stanset, for hun sammen som om
hun frøs i de tynne sommerklærne, og hun
trykket sig inn til ham, som trengte hun til å
lunes og vannes.
Da tok han henne i sine armer og løftet og
bar henne.
Hun verget ikke for sig, og hun lukket ikke
øinene. Hennes leber blusset og to røde pletter
brant som blod i kinnene hennes. Øinene hen*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
