- Project Runeberg -  Flo og fjære /
122

(1929) [MARC] Author: Andreas Haukland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

122

*


på faren; stod og så på tømret som rak i elven.
Det var flo, fjorden fløt inn i oset, og tømret
dreiet sig langsomt rundt som i en evje. En
stokk la sig inn til land ved båtstøen, stokk
efter stokk la til.
— Han kjem kje inn med båten, sa Ane, og
kippet skoene av føttene og drog strømpene av,
og gav sig til å vade ut og skyve stokkene ut
fra land.
Elen Anna stod litt og så på. Så plutselig
blinket det barnekåt i øinene hennes, og hun
rev av sig det hun hadde på benene og sprang
ut så vannet sprøitet om henne og hun blev
dyndvåt opover halve kroppen.
— E du gæln, onge! ropte Ane og 10.
Og all ugladheten seg av dem. Kåte som barn
vadet de lenger og lenger ut og fikk tømret
vekk, så der blev fri led for båten.
— Ska vi lenger, må vi læg på svøm, sa Ane:
— Og dæ karm hverken du hell e.
— No flyt e, trur e, ropte Elen Anna og grøs*
set og drog været med små hikst av gru.
Ane lo:
— Du flyt kje på feite, dæ va synd å sei, sa
hun.
— Tørrfesken flyt han og, ikkje bare fleske,
ropte Elen Anna kåt.
Ane glante på henne, som trodde hun ikke
ørene sine. Det var så rent uvant å høre søste*
ren svare så kjapt for sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:18:26 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/flofjaere/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free