Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138
I
f
/
satanisk grin bredde sig over det gamle, ryn*
kete ansiktet hans:
— De var vel himmelhenrykt over at der var
kommet folk som hugg vekk skogen oppe i Stei*
nardalen? Så de fikk fritt syn fra gard til gard,
sa han.
— Å nei, sa Brynjulv:
— Det var ikke noget å være glad for det.
— De hadde ment det, både han og brødrene
hans, at de hadde likesom eiendomsrett til går*
dene og skogen. Det var jo de og far deres
som hadde ryddet og bygget der oppe, sa han:
— Men nu så det mest ut som om de skulde
jages fra både gard og grunn. Og ikke kunde
de sette sig imot det heller. For makten hadde
de, og mente vel de hadde retten og, de som
kom og hugg skogen vekk like inn til husveg*
gene deres.
Den gamle skrattlo:
— Makt og rett, det henger ihop det, sa han
— Makt har I ikke. Og rett! rett! I har
ikke skjøte på gard og skog nogen av dere. I
sitter på storkarenes nåde. De gir døden og
djevelen i merkesteinene I har satt op.
— Han skjønte det nu, sa Brynjulv:
— Men hvad han ikke kunde forstå, det var
hvad vett der var i de folk som mente sig å ha
bade makt og rett, sa han:
— Det var så rent bort i veggen, ikke til å be*
gripe og forstå, meget av det de tok sig til. Nu
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
