Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
x
Når isen løsnet og rak ut av elven, løyet be*
gynte å sprette i liene og det lakket mot som*
mer, kom der slik uro over Jens, at han knapt
såtte sig ned på benken i bua, men gikk ute og
drev, og Ane så mest ikke noget til ham så
lang dagen var.
Han holdt mest til ytterst på neset, der han
kunde se langt utover fjorden, og få øie på den
hvite jakten, når den stevnet inn fra havet.
Og hver dag gjorde han sig ærend ut til bru*
ket, for å høre on> de var ventendes snart,
laksfiskerne.
Og hver gang dirret han av angst i mælet når
han spurte, for kanskje fikk han høre at de kom
ikke denne sommer. Og bare tanken fyke ham
med et tungsinn som mest ikke var til å bære,
så lengtet han op til dalen.
Helt edru var han sjelden. Og gjennem brenn*
vinsskodden så han solskinnet flyte som en
lysende, gyllen flod nedover liene, og så det
regnbuefargete slør sveve over fossen, og hørte
det tunge dunder fra stupet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
