Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
160
brynene, og det glimtet av mistenksomhet i
øinene hennes, og minene blev stramme av var
tagensigiakt.
— Den gamle kom nok ikke bare for det
som godt var, tenkte hun, så alvorlig og stille,
og langsom i mælet hun med ett var blitt.
— Vilde hun til å preke om brennvinhande*
len, så jagu skulde hun få svar. Det svor Ane
på i sitt stille sinn.
Og prestfrua så henne plutselig legge armene
i kors under den fyldige barmen, og så det
glimte som av bitter fiendskap i de mørke
øinene.
Da svant, for et kort nu, det dype alvor av
minene på den gamle, og hun kavet ut for sig,
som i stor travelhet, med de knoklete, tørre
hendene.
Og med sitt rappe, kommanderende mæle sa
hun:
— Sett dig! Sett dig!
Da gled der et lite smil over ansiktet på Ane.
— Det var ikke så farlig, når hun talte på
det vis, tenkte hun og såtte sig, og satt med
begge hender lagt ledig i fanget.
Men straks efter for hun sammen, med en
grøssing gjennem kroppen. For da prestfrua
igjen talte var der en slik mildhet og alvor i
røsten, som kom hun ikke for å preke, men for
å hjelpe og trøste en stakkar.
— Vet du hvor mannen din er? sa den gamle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
