Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
169
nene på henne, og hun bøide sig dypere over
tøiet, som vilde hun gjemme sig. For hun kunde
ikke tro annet enn at det var en fremmed som
kom ... og fant henne sittende ved siden av
vuggen med barnet.
Og hun så ikke op, før hun hørte det hilse:
— God kveld!
Ane steg inn over dørstokken:
— Sett du åleine? sa hun, og det hørtes ut
som var hun anpusten. Hun måtte ha gått
langt, og fortere enn hun var vant til.
— Moren var gått op til Breiremmen. Det
var tvilsomt om hun kom tilbake i kveld, sa
Elen Anna:
— Og faren var ute på sjøen
— Dæ er bitterdød berre bra. Så slepp e å
hør sute deres, sa Ane:
— Di kan kje hjølp me, kor som er, sa hun.
— Kve er dæ i veien med de? sa Elen Anna,
og så på søsteren, og kjente sig kold over hele
kroppen av gru. For der måtte da være hendt
noget rent übotelig galt, så oprørt Ane så ut.
— Dæ er dæ i veien med me, sa Ane:
— Di estimer me kje!
Hun hadde vært ute på bruket og snakket
med både fullmektigen og konsuln.
— Di estimer me kje, nokken a di! sa hun
og knyttet nevene av harm.
— Du ha kje hørt dæ, kanskje? Di ha sett
fast ’n Jens.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
