Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
— Sett’n fast!? sa Elen Anna, og måpet på
søsteren, og begrep ingenting.
— Sett’n fast, ja, sa Ane og slo med hodet,
som stod hun og stanget. — Et par kjeltringer
hadde narret ham med sig. De hadde brutt sig
inn i skuret ute på bruket, og stjålet brennvin,
sa hun.
Og plutselig lo hun, med en latter som dirret
av hån og avmektig harm:
— Dæ er kje te å tru på. Men dæ er så. Jens
ha stole brennvin.
Hun såtte sig tungt ned på; benken innfor
døren, og satt en stund og tidde, med begge de
knyttede never liggende på knærne. Også Elen
Anna tidde og satt og så på søsteren.
Litt efter begynte tårene å dryppe fra øien*
hårene.
Så sa hun, med stemmen våt av gråt:
— Å, Ane, Ane! kor gale dæ går oss.
Ane fnøs et par ganger, som blåste hun fra
sig alt galt og ondt i verden.
Men straks efter gav det sig til å dirre i an*
siktet hennes. De knyttede never foldet sig ut
og seg slappe ned i skjødet, munnen åp*
net sig. Og plutselig strigråt hun, med en
tutende låt, som et såret dyr som tuter i natt
og mørke.
Gråten kom så voldsom, som hadde hun aldri
grått før, og bar på et veid av sorg og harm,
som skulde tømmes ut i dette nu.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
