Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
nordpå som våget sig til å ruste ut fartøi og
kjøpe fisk midt for nesen av Bergenserne. Og
han hadde faret så ofte på Spania, og var så
godt kjent der, at fikk han en slik skute å føre,
så trodde han sig til å fare velberget dit med
fisken, og med saltlast tilbake igjen, sa han.
Han smilte ikke mere, men satt med tilforlate*
Hg alvor og talte så jevnt og rolig, beveget bare
nu og da hendene. Og da så Johan at de vakre
hender ikke hadde tatt i hardt arbeide på år og
dag. Han så på sine egne, og gjemte dem . . .
de var ennu likesom hakket av nålestikk i
spissene.
Den fremmede gav sig til å nevne tall. Og da
lyttet Johan enda mere og regnet og la sammen
om kapp med skipperen. Så og så meget kostet
skreien i Lofoten, og så og så meget fikk én for
lasten i Spania.
Omkostninger og vekttap kunde han omtrent
regne ut til siste skilling, sa Lorenz Michaelsen.
Og Johan regnet rapptenkt efter og Ia sam*
men, og det stemte så rent vidunderlig alt
sammen.
Og det syntes ham til sist så soleklart, at det
måtte bli storveis til fortjeneste.
Da den fremmede endelig tidde og satt og så
ut som han bare hadde fortalt om rikdom som
lå ett eller annet sted ute i verden, og minst
av alt tenkte sig at Johan Anthonsen, handels*
mann på Moen, kunde ruste ut skuter for å få
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>