Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
187
ligste stunder når han satt bak i båtstavnen og
kjente båten føie sig som en lydig, hest, når
han drog i styrvolen, og kjente sommerbrisen
stryke sig om kinnene og bugne det nybarkete,
brune seil ut fra masten, og hørte de små smell
fra vimpelen oppe på masttoppen.
Husbyggingen nede på Moen hadde bare
bragt ham harme og ergrelse, og mer armod enn
rikdom.
Det så ut som om de hadde annet å bruke
pengene til, enn å betale avdrag på husene, de
fleste av dem han hadde bygget for.
De kom i alle fall ikke til ham med pengene
sine. Og han var ikke kar for hverken å kreve
dem eller sende lensmann på dem, med stev*
ning og pantning. De hadde aldri trengt til lens*
mann og skriver, de som før ham hadde bodd
på Rosvold. Og ennu trengte han det ikke hel*
ler, enda skogen var uthugget og laksretten i
elven vekksolgt, så han kjente sig armere enn
far sin, så satt han da ennu gjeldfri på det som
var igjen av gården.
Men stor trøst var det ikke i det, tenkte han,
og tidde med ett, og de festlig glade miner vek
av ansiktet på ham og han blev med engang så
underlig gammel og trist i ansiktsdragene.
Lorenz Michaelsen hadde sittet og hørt på
ham og fattet hvor glad han var i vakre båter,
og så gav han sig til å fortelle om skutene han
hadde ført, fortalte om skuter, så ranke i reis*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
