Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XV
Da Lorenz Michaelsen var seilet til Lofoten
med den nye jekten, syntes Johan at dagene
var sa lange, at det mest aldri blev ende på dem
Bare postdagene lyste, som glade solstreif, i den
grå vinter.
De dagene stengte han butikken og gikk ut,
for å kunne være første mann på posthuset
og na inn til disken, før der blev stappfullt av
kjerringer og jenter, som hadde menn og kjære*
ster i Lofoten.
Innenfor disken stod postmesteren og tømte
sekkene. De var til bygdens jenter mestepar*
ten av brevene. Og titt var utenpåskriften så
uleselig at han blev stående lange stunder og
stave og gjette, før han endelig kunde rope ut
navnene, og slengte så, med en rasende beve*
geise, de avlange lappene ut i luften, så de dalet
som hvite flak over mengden, som stod tett*
pakket og tålløs og ventet.
Til sist stod den tykke postmester, hes i mæ*
let av å skrike, og blodrød i ansiktet av sinne
over alt strevet med den «horeposten», som han
kalte den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>