- Project Runeberg -  Folkehøgskulen i Danmark, Norge, Sverige og Finland /
114

(1910) [MARC] [MARC] Author: Rasmus Stauri
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

114

Falke k øyxli iden.

av det en ii skaldane. — Her og i denne samanheng har
Bjørnstjerne Bjørnson rett til aa tale med som kanskje
ingen annan. Han var heilt med fraa første stund,
høgskulen kom til vaart land. 1 tala si paa Sagatun 1901
segjer han m. a.;

„Om jeg i dag kunde male mig et billede af
oplysningens engel, ikke videnskabens, den er strengere, den har
det attiske ved sig — men den oplysningens engel, som or
formidlingen mellem videnskaben og livet, dens kvindelige
del, den som gaar til fantasien og hjertet og som ud fra
disse skaber karakterer, den lyse engel med de
fakkelbærende øine og flen milde mund med smil om — jeg tog hende
(Mix Anker). Aldrig har jeg seet noget fagrere-. Han, som
han stod der ved hendes side — ja om om Norge dengang
skulde kaaret en udsending, saavist som det gjorde det, men
ubevidst, som skulde bede om mere lys og varme, de kunde
ikke fundet en s kjenn ere, en sterk ere lyrisk stemt sjæl end
hans; den lyste fra hans øine — gjennem hele hans væsen.
— — Lad os huske, hvad det var for skoler vi havde
dengang! — —Pontoppidan — et monstrum. Den søgte at faa
ind i menneskene ei religiøst system; det kom ikke an paa
at skabe troende. Men de fik bare linjer, bibelsprog og
paragrafer. — At gaa paa skole var det værste, de
vidste. Det var ikke det, at vi manglede emner til at gjøre
skoler af. — Vi havde store opiysningsskatter; men de laa
døde, de kom ikke skolen nær.

Vi havde en månd som Henrik Wergeland, men han
var bare kjendt af navn. — — Mange af os har hørt ham
(Anker) synge, men meget faa har hørt ham synge, da han
var ung. 1 sangens toner laa hele lians varme si ud. Aldrig
har jeg hørt slig opsang, som hans paa skolen, og aldrig
har jeg hert nogen, som saaledes kunde faa andre til at
synge med. Alle har vi et barn inde i os. Men de fleste
forliser det meste af barnet paa livsveien. Han bevarede
det til det sidste og ud af det byggede ban. Aldrig har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:30:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkehogsk/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free