- Project Runeberg -  Ein folkelærar / I. /
9

(1911) [MARC] [MARC] Author: Andreas Austlid
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9 Xorigs lærar-fylking



Mat og drikke og kitede — me skal takka Gud for det. Mor
Norig var ofte streng mot borni sine her; og du maatte strida lenge
og hardt for dette — kanskje for hardt.

So strid no for det brød som kjem ned fraa himmelen og gjev
folket vaart liv.

Lat hovdingen vaar faa lysa! Ber kr un a fram!

» Gjer døri hog, riv stengsla ned, og inn til deg din konung bed!»

Me hev so ofte gjort denne hovdingen um etter oss. Og
tol-modet hans var stort. Men lat no han ein gong faa lov aa gjera
oss um etter seg! Det er ikkje for tidleg. ’Han gav oss daa berre
eitt bod: me skal elska kvarandre. Ikkje med ord, men med liv.
Meir bed han ikkje um.

Det er like vel rart med dette bodet: utanfor her finst ikkje
Kristus — kor mykje teologi me preikar.

— Eg talar frie ord — kva gjev meg reiten til slik tale r Kven
er eg —r

Berre ein utsliten lærar. Men ein nordmann. Ein som var med
i striden og i arbeidet for born og ungdom fraa iSjo og til no . . .
og skulde ynskja han var ung att og fekk vera med ein ættled til. —

No kjem eg med ei bok aat deg — og snart med ei til — um
ein rudningsmann som saadde sterke saafrce. Bøker magtar lite.
Men tak og les. Du bør kjenna denne mannen. Eg hev kjent han
i jo aar, og hev røynt at det er god, drjug stabburs-kost han
byd oss — som seint vert for gamall — som du og skal liva paa,
um du tek han til deg og melter han.

Av norske roti rann du upp — av same sterke stuven, du som
eg. Aa, lat oss staa faste, midt i dette herlege folket — med
folkemaalet i munn og penn —• vera sanne førarar, hovud og
ikkje hale — og som ein ny Aron lyfta røysti imot folket kvar
gong det krøkjer kne for eigne eller framande gudar og skuvar ifraa
seg himmelens ljose heilage Aand. —-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:31:08 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkelarar/1/0013.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free