- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
38

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

at hilse paa husherren og bese sig! — v. Hanno med sit kunstnersind var
ikke den, der tok slikt ilde op.–

Vi, hans elever, hadde vor plads i en langstrakt bygning inde i haven,
det saakaldte atelier. Naar «mesteren», som v. Hanno kaldtes, ønsket noget,
lød en skarp pip borte i kroken. Her var anbragt et talerør mellem atelieret
og hovedbygningen.

Vi var unge alle sammen, saa litt leven og spektakkel forefaldt jo en
gang i mellem; men i det hele tat hersket der et godt kameratskap. Støien
stilnet, straks vi fik se v. Hanno komme labbende, altid fulgt av sin tro*
faste hund «Vidur». «Hysch! der kommer mesteren!» — Hans ansigt var
for os som et barometer. Vi saa straks, om der laa torden eller solskin i
luften.

Han korrigerte vort arbeide med den skarpeste kritik: «Nei, men kjære

Dem da, Olsen, — hvad i al verden er dette for noget!»–Eller: «Nei,

men Ottesen — Ottesen, da! Slikt hadde jeg aldrig ventet mig av Dem —

jeg er nær ved at graate store taarer!»–Men med mig var han altid

tilfreds, han syntes, jeg gjorde gode fremskridt. Og det gik hurtig frem*
over fra streke* og klampetegning op i de høiere regioner.

Et par ganger buldret tordenveiret løs. En av elevene, som var en
vældig turner, kunde aldrig motstaa den store fristelse at svinge hjul oppe
paa en tyk jernstang, som stod mellem begge murvægger. Med ett hørte
vi et vældig skrald, og midt paa gulvet laa en prægtig middelaldersk figur
i tusen stumper og stykker. Der blev stor forfærdelse. Vi hjalp alle den
arme synder at samle stykkene sammen i papir, og ulykkesfuglen og jeg
skyndte os avsted til en gipsmaker for om mulig at faa lappet den sammen.
Dette viste sig naturligvis at være den reneste umulighet. «Du skulde, som
jeg sa, straks fortalt v. Hanno det,» sa jeg.

Ja det blev nok ingen anden raad. — Mesteren slog hændene sammen av
forfærdelse, da han fik høre historien. Hans første utrop var et tordnende:

«Ansgarius, Nordens apostel!»

En anden gang kom ogsaa turen til mig, om end av en uskyldigere
art. Det var en tidlig vintermorgen, v. Hannos ældste søn, Willi, og jeg
holdt paa med den lange træskrapen at faa sneen væk fra det store glas*

38

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free