- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
76

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

paa den tid av døgnet hadde ingen av os lyst til, og vi blev enige om at
sitte oppe natten over hjemme hos baatmanden vor. Vi følte os inderlig
vel tilmode ved at komme ind i den lille varme stue. Konen disket op
med kaffe og sutret i ett væk over, at der ikke fandtes senger, og at trak«
teringen ikke var rarere. Saa slog vi os i halvsøvne til ro paa hver vor stol.
Det begyndte at lysne. Jeg satte mig bort til det lille vindu. Der var

hverken potteplanter ei«
ler gardiner, men utenfor
hadde jeg et billede, stem«
ningsfuldt og yndig, saa
litet det var: sjøen blank
og stille og inde i fjæren
edderfuglen pjuskende og
pjaskende; Vedøen og
Storfjeld i skinnende sne«
dragt i bakgrunden. Plud«
selig ståk der et hode ut
av stuen bent imot, — en
kjærring. Hun skubbet
sig baktil, spyttet, rystet
sine skjørter som en høne, kastet et langt blik ut over fjorden — glante,
som paa et stort barometer, og smat saa ind i hytten igjen for at kagle liv

i manden sin.–-

Min trofaste følgesvend der ute paa havet var Torsten Persa fra Røst.
Jeg følte mig altid tryg og vel tilmode, naar Torsten var med. Han var
en liten sortsmusket kar med et vakkert finskaaret ansigt, munter og livlig
som en italiener. Vi var overalt med hans lille færing baade i storm og
stille. Han sprang let som en kat opad de bratte glatslitte holmer i bare
strømpelæsten, og kom tilbake med sin sydvest propfuld av fugleegg, mens
dønningen steg og sank, saa havtangen hang som en krans høit oppe paa
stenen. Ofte var vi over paa de store vilde fuglebjerg, hvor millioner av
vingeslag suste om os, lik en kjæmpestor bikube. Vi fanget fugl i store
mængder, et gammelt fillet fiskegarn, som lagdes ut over stenrøsen, var

76

Glea paa Røst

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free