- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
88

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og det lille kjøkkenet vort! Hvor
godt den maten smakte, som hun laget
derinde. Alt var saa deilig. Vi saa
paa hinanden i glæde, vi var lykkelige
som barn.

Den gamle have utenfor med sine
sprukne krokete træstammer, epleblom«
sten, kirsebærblomsten og den yndefulde
bløte ferskenblomst jublet sin korte som«
mersang. Og om kvelden, naar vi sat
paa de sprukne stentrin utenfor døren,
smat stæren over os ind under takste«
nene. Han bodde jo ogsaa i huset.–

En gammel pike hjalp os med vask og erender, og hendes ældgamle
far, som var saa kroket som en ret vinkel, saget ved. Konen hans var endda
mer kroket, hun var slik, at hun maatte sætte sig, naar hun skulde snakke
med os og se os i ansigtet. Gamle raringer var de allesammen, vore na«
boer. De lignet de graaslitte fjeldknatterne med blomster i revner og
sprækker.

Jeg skulde bort til Anne Maija Lennes for at kjøpe litt fisk og egg.
Døren stod aapen, men ingen var inde. Kanske hun var borte i fjøset hos
kua? — Jo der stod gamla i rasende sinne foran en liten stige, som førte
op paa fjøshjellen: «Dit forbandede svinebæst,» skrek hun og truet med
sin knyttede næve, «har jeg ikke sagt, at jeg aldrig kan faa fred og ro for
dig, altid skal du staa i veien. — Aa Gud hjælpe og trøste mig, saa vondt

det gjør, — jeg skal hugge dig op i stumper og stykker!»–-Da vi

skulde betale eggene, tok gamla frem den store russebollen sin for at veksle.
Den var dørjende fuld av kobberdanker. Der laa al hendes herlighet, —
hendes fattige haab og gjælden til banken. Gjælden var større end haabet.

Manden var altid borte. Han gjemte sig folkesky væk i smaa bugter
og kroker for at fiske litt.

«Du Marja, manden din er jo fisker?» spurgte jeg.

«Han e’ ingen tingen, fær, han bare hjælper mig lite granne–.»

88

Vort hjem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free