- Project Runeberg -  Fox-Expeditionen i Aaret 1860 over Færøerne, Island og Grønland /
107

(1861) [MARC] Author: Theodor Zeilau - Tema: Telecom, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fjeldene. 107

var hderst vanskeligt at holde Konrsen, saameget mere som vi kun
sjelden kunde faae Kjending as Mærkerne· Hvert Øieblik maatte
Kompasset frem. Hist og her findes en Varde af Steen, der var
os til megen Nytte, men vi maatte saa ofte, hvor Jordbnnden var
styrtet sammen, eller paa Grund as Elvene fra stille-ma gjøre saa-
danne Sving og Zikzak-Bevcegelser, at vi desuagtet hvert Øieblik
vare nde af den rette Konrs» Her tales ikke om at fare vild; det
var jo høi lys Dag, og vi havde Solen og mange andre Hjælpe-
ntidler, men det gjaldt om at gjøre saa faa Skridtet Omvei som
muligt, om at gjøre Distance i den rigtige Retning med saa lidt
Tab af Tid som muligt; thi de Steder, hvor Græs for Hestene
mulig kunde findes, vare, som anført, ikkun 2—3 Pletter i flere
Dage, og hvis Hestene ingen Føde fik (thi vi havde ikke kunnet
indlade os paa at føre Fourage med), saa maatte de, hvor seige
og ndholdende de end vare, dog tilsidst svigte os af reen Mangel,
og da stod Faren sor Døren. Thi Mennesker kunne ikkun tilbage-
leegge en ubetydelig Strækning om Dagen over saadant Jords-
mon. Dertil kom Uenighed mellem vor Fører og os; han paastod
at være paa rette Vei, selv naar vi kunde overbevise ham om hans
Feiltagelse. Imidlertid gik det dog fremad, takket være vore for-
træffelige Heste.

Det blev Aften, og Sigurdnr yttrede, at nu kjendte han da
Veien; den Steenblok erindrede han fra tidligere Dage, denne
Fordybning havde han forhen passerer Vi troede ham desværre,
og han førte o·s vild. Uheldigvis bleve vi, i samme Øieblik som
denne Opdagelse blev gjort, omspaeiidte af en saa tæt Taage, der
bølgede koldt ned fra Jdklen, at jeg aldrig har oplevet nogen tæt-
tere; den var saa nigjennemsigtig som en·Havgnse fra Vesterhavet,
og skjøndt vi stødte paa hinanden, kunde vi«dog ikke see hinanden.
Ved en Cigar kunde jeg see mit Lommekompas, men Koursen var
nu næsten ligegyldig, det gjaldt nu blot om at holde Hestene sam-
men. Efter megen Famien omkring overbeviste vi os dog om Alle
at vcere samlede, og da vi troede at"kunne spore paa Hestene, at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:52:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/foxexp/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free