- Project Runeberg -  Framåt (Göteborg) / 1. årgång. 1886 /
9:10

(1886-1889)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

På foski Brev fra Nerge.

Solen sken dämpadt in på den gula .

fogeln, som hoppade sjungande i buren,
så att blommorna skälfde.

Ingen syntes till. —

Snart var kissan med hela kroppen

inne i rummet — borta vid bordet —

håret reste sig längs ryggen — hon slic-
kade sig om mustacherna — hukade sig
ned, tog sats och var i ett nu uppe på
bordet, på buren. ;

Den jublande sången kväfdes plötsligt
af ett litet skarpt skri. Pippi flaxade vildt
med vingarne utom sig af fasa för de
gulgröna ögon, som gnistrade emot honom,
och gjorde de mest förtviflade ansträng-
ningar att undkomma den långa hvita
tass, som med hvassa, utspända klor sträck-
tes genom gallret långt in i buren.

Blommorna darra vid burens häftiga
svängning, akacian sluter bladen, liksom
ville den slippa vara med om det, som
nu skulle ske, kaktusen sticker sina hvassa
nålar i kattans bakben, som stödja sig
mot kanten af dess kruka — förgäfves
— redan gripa klorna mordiskt och obarm-
härtigt om den fina vingen, kattan gör
ett ryck för att bättre nå, krukan krasar
mot fatet, den vickar till; kaktusen gilver
i fallet den roflystna ett hvasst rapp och
— bom — där ligger den på golfvet, för-
skräckt släpper kattan sitt tag, skuttar
ned från bordet och tar till flykten in i
nästa rum.

När husets folk kom in, satt pippi
åter i sin ring, men tyst och skälfvande,
och en hel mängd gulhvita fjädrar lågo
nedanför buren. Och heliotropens grå-
blå blomklasar böjde sig ned emot dess
fina galler och doftade at alla krafter,
och pingstliljorna utanför nickade med de
stjärnformiga hufvudena.

Kattan låg i soffan i nästa rum; hon
låtsade, som hon sofvit länge, sträckte
litet på sig, halfplirade med ögonen och
försökte se menlös ut.

Men på golfvet låg den stora kaktu-
sen, krossad, bruten, död på sin post,
och ut öfver de hvita furuplankorna lyste
de mörkröda blommorna som stora blod-
Häckar. —

Cecilia Holmberg, f. Bååth.

Brev frå Norge.

Kristiania 15:de april 1886.

hvad der er mest verd at fortelle

her hjemmefra: hvad der i dette öieblik

sterkest bevireger og aandeligst interesse:
rer, saa er det vanskeligt nok at veelge.

| For et par aar siden, da havde valget
’ givet sig af sig selv. Det var da politi
| ken, den politiske kamp og intet andet.
Ikke saa at forstaa, at man ikke nu ogsaa
| er politisk interesseret, og at der ikke fo.
| regaar adskilligt inden storthingets mure,
som giver folk nok at tale om. Der ind-

kommer vigtige forslag, og der sker be-
| tydningsfulde afgörelser. At der ogsaa
| möder os politiske vanskeligheder behö.
ver jeg ikke fortelle svenske lzesere. Men

det hele gaar dog forholdsvis stilfeerdig
"for sig og uden lidenskab blandt publi-
’ kum. Det er, som den rene politik er frer-
"dig med sin heroiske ungdomstid, den
har fuldfört sit grundleggerarbeide og ha

| taget fat paa fredens sysler, og al uenig
hed og usikkerhed, alle smaarivninger og

| omskiftelser inden landets grenser vi
neppe formaa at bringe den i harnisk igjen

| — Det er andre livsmagters ungdomstid;
I som stunder til. Ogsaa hos os er det dé
| sociale og moralske problemer, som gri
I ber de unge og levende sind. Rundt om
kring se vi flokkene samle sig og opövå
| sig for fremtidens opgave.
Som det er »Framåt» bekjendt, har

| ogsaa venner af kvindernes sag her til
| lands sögt at samle sig under sit mserkel
| Af alle almene spörgsmaal anser jeg lot
I tiden kvindespörgsmaalet for det mes
| centrale. Det grenser til alle de andre
I Först og fremst til det ökonomiske, men
| ogsaa til det politiske og religiöse, til se
| deligheds og opdragelsespörgsmaalene. Jeg
| tror ogsaa, at det, naar tid er gaaet, vi
| komme til at föles som det mest centrale
| fordi vore forholde förer det med sig, a
I det sociale spörgsmaal, som ligger bag d
forskjellige socialistiske doktriner, ikke ho

oss kan faa den aktuelle interesse, ikki

» den intensitet, som de fleste andre stede

Neu jeg önsker at fortrelle »Framåt»,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:53:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framatgbg/1886/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free