- Project Runeberg -  Framåt (Göteborg) / 1. årgång. 1886 /
13:13

(1886-1889)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Framåt.

13

ikke. noget, för du selv kommer op og ser
- for det skal vere en overraskelse, skjön-
ner du nok — og så vilde jeg bare gjöre
dig så gyseligt nysgjerrig! — Men aldrig i
verden gjetter du det! — Nej, du gjör ikke!
— Gud, hvor glad du vil bli! ... Et lidet
kys — så! — Gratulerer, gratulerer!»

Amborg så op i et par store blå öjne,
som spillede i tankevild leg ud over hele det
lille fristende friske ansigt.

»Fuglekvidder!» sa hun.
»Hvadfornoget ? »
» Fuglekvidder!»

»Men jeg forstår dig jo sletikke ! Er

det mig, som er fugl, og som kvidrer? — |
Nu ja, det var ikke så gal en kompliment, |
Men sig, om du ikke vil se blom- |

det ll...
sterne? og presenten? — Prasenten! —
gjet engang! Å, gjet engang, du! -— Hum!
hum !- Lallele la — lala la! — lallele la —
Jalla la...»

»En nathue!»

»Gud, Amborg! — Fyl»

»Söde Bea hvorfor finder du det så
stygt ?»

»En nathue?»

»Jal»

»Men kjere, jeg tror, du er ikke rigtig!
— Fyl — det er sandelig ikke pentaf dig!
— Du fortjener virkelig ikke at ha geburts-
dag!»

»Å nej, men gi mig en nathue alligevel!»

»Men — men — jeg tror... Å, men
du er vist syg — stakkars Amborg, du er
så bleg! — Men tenk at vere syg på sin
geburtsdag! -— Hvad er nu det for et ind- |

fald igjen! — Netop som du får mange blom-
ster og mange presenter og huset fuldt at
veninder, som alle vil gratulere og drikke te
med dig!... Nu kommer de snart! — Jeg
löb fra dem, ser du, for at v&ere den förste
herud — först til at kysse dig og först til

at gratulere — og så skulde min present |

også vere den förste, skjönner du nok! —
Og nu skal du versgod vere elskverdig og
frisk og munter og gå med op, for at ta

imod de andre, skal du! — TIkke sandt? — |
Å jo! -— bare et lidet kys — så, kom nu!»
»Fuglekvidder! — — Men hör — ta
du imod dem for mig!»
»Jeg?»

»Å ja — gjör det!»
»Gud, Amborg — men det er jo ikke
mig, som er geburtsdagsbarn! »

»Jo, det er du året rundt! Og jeg, ser

du — jeg vil helst vere fri.»
»Nej, men du er jo sletikke elskverdig!
— — Å, jeg har det, jeg har det, jeg bar
| det! Ha, ha, ha, ha! -—- Lille Amborgen min
er mut, fordi hun synes, hun begynder at
| bli gammel! Ha, ha, ha, hal — Men bryd
| dig aldrig om det! Bryd dig aldrig om det,

| du! — Om titolv år er jeg også tredive —
| pyt san! — Ja, eller lad mig se — om

tretten — akkurat om tretten år — pyt
i sa’nl!y

»Bare pyt?» ;

»Ja, hvorfor ikke? — og formodeutlig
givt ovenikjöbet!»

»Er du da så vis på det?»

Åse rån RejL => Menmen. 4. Du
| — jeg er ikke styg? Er jeg vel? — Ret
| vakker? Hvad? — Eller net idetmindste! —
| Nokså elskverdig og nokså kvik, har dertil
lidt formue — og — og... så tror jeg nok,
en eller anden kunde finde på at forlibe sig
i mig — hvad?»

»Tilmed når du, foruden hvad du nevnte
er — meget lydig og snild, yderst föjelig. — »

»Å — nej, nej, nej — ha, ha, ha, ha!
— Hvor vil du hen!» — Hun stampede i
marken, trippede omkring og holdt sig for
| örene — »Det er vist en vise, du der har
| fat i — en med rim som mild og böjelig og
| töjelig — Nej!» — hun satte sig i tilgjort

alvorlig holdning og truede strengt med fin-
geren »lille Bea er ikke den, I holder
’ hende for — og mindst ligeoverfor herrer!
Ha, ha, ha, ha, ha, ha, ha, hal»

»Ja, lad det da gå med, hvad du så —
men set nu, at der alligevel ingen melder
sig. — Hvad så?»

»Nå — nå, ja da kan det såmend også
vere det samme!»

«Og når du så blir firti — femti —
seksti —>

»Jeg sulter såmend ikke ihjael for det!»

»Eller la os holde os til mig — jeg kjen-
der bedst mig selv — når altså jeg blir
| firti — femti — seksti —>»
| »Du sulter såmend ikke ihjel for det!»

»Og jeg så, gammel og meet af dage og
god mad, strekker mig på mit blöde leje,
| for at sige denne velsignede verden farvel —
| herregud, hvor dejligt vil det da ikke veere,
| efter et så vel anvendt liv som mit, at kunne
| ligge roligt, ganske roligt og la alle disse
| indholdsrige dage passere revy for mit indre
I blik, ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:53:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framatgbg/1886/0277.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free