- Project Runeberg -  Framåt (Göteborg) / 2. årgången. 1887 /
15

(1886-1889)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Framål. 15

af Anstrengelsen og Heden, og hun havde
to mörkeröde Pletter ned over Kindbenene.

Der. blev en stor Hurlumhej. De Unge
begyndte at synge, de gamle drak Privatglas ||
og stod op fra deres Pladser for at slaa hin-
anden paa Skuldrene eller daske hinanden
paa Maven midt ude paa Gulvet, under Lat-
ter. Konerne begyndte at kaste strenge Blik,
angst for at Halvdelene skulde faa for meget
af Öllet og den sure Vin.

Og midt under Lystigheden hörte man
Fröken Holm, som blev meget munter og lo
med en fnisende Latter, som for tredive Aar si-
den paa Danseskolen . ..

Saa -sagde Skolelereren,
skulde: egenlig danse — ——

— Hun havde jo danset . ...

— Ja — men »danse for dem — en
Solo — det. var noget...

Fröken Holm havde strax forstaaet —-
og en forferdelig Lyst slog op i hende: Hun
kunde danse.

Men hun gav sig til att le og sagde
over til Peter Madsens Kone: ;

— Hr. Organisten vil hwe, jeg skal
danse — — som om det var det Matterligste
af Verden.

De nermeste hörte det og der blev et
almindeligt Raab.

— Ja — De maa /danse . . .«

Fröken Holm

Fröken Holm var röd lige op til Haaret-

08 RA At Peststemningen blev nesten for
löftet .

— Ög desuden var der ingen Musik. ...

— Og man dansede ikke i lange Kjo-
JÖRN

En Karl raabte gjennem Stuen: De ka
löftes — og alle lo höjt og begyndte at bede
paa ny.

— Ja — hvis Frökenen fra Przestegaar-
den vilde spille — en Tarrantel . . . .

Man omringede Prestefrökenen. Hun
skulde forsöge — og Skolelereren rejste sig
og- slog. paa sit Glas: Mine Damer og Herrer
— Fröken Holm vil gjöre os den Are at
danse .... De raabte »Leves igjen og »Hurra»,
og begyndte at rejse sig fra Bordet.

Fröken Holm og Prestefrökenen gik ind
for at pröve Musiken. Fröken Holm var fe-
brilsk og gik frem og tilbage og strakte Föd-
derne. Hun pegede paa Gulvfjzellene, der

gik i Bakke og Dale, og sagde:

— Man er ikke vant til at danse i en
Cirens.

Saa sagde hun: Ja — Lystigheden kan
begynde :— og talte ganske hest af Sinds-
bevegelse.

— Saa kommer jeg efter de förste ti
Takter, sagde hun. Jeg gjör Tegn . . .. Hun
gik ind og ventede i Lillestuen.

Publikum kom ind og stillede sig op i
en Halvkreds, hvidskende og nysgjerrige. Sko-
lelereren Nhentede Lys fra Bordet og stillede
dem opi Vindueskarmene. Saa bankede det paa
Lille-Stue-Dören.

Prestefrökenen begyndte at spille, og
alle. saa mod Dören. Efter den tiende Takt
gik den op, og alle klappede: Fröken Holm
dansede med Kjolen bunden op med et Skeerf.

Det var »la grande Napolitaine», Hun
gik paa ’Teerne, og hun svingede. Tilsku-
erne saa beundrende paa Födderne, der gik
rapt som et Par Trommestikker. Det blev
en Klappen, da hun hvilede paa et Ben.

Hun sagde: Hurtigere — og begyndte
at svinge igjen. Hun smilede og vinkede
og viftede. Det blev mer med Overkrtoppen,
med Armene, og det mimiske. Hun saa ikke
Tilskuernes Ansigt mer — hun aabnede Mun-
den — smilede — vinkede += blev helt
borte i »Soloen» — —

Endelig Soloen!

Det var ikke »la Napolitaine» — det
var Fenella”) — Fenella knelte — Fenella
badis

— — Hun vidste ikke, hvordan hun
var kommet op, hvordan hun var kommet
ud... . Hun hörte kun Musiken, der med
ét holdt op — og Latteren — Latteren,
mens hun pludselig saa alle Ansigterne . ...

- Ansigterne röde, leende i mod hende ....

Og hun havde rejst sig, og hun havde
udbredt Armene en Gang endnu -— af Vane
— og hun havde nejet, mens de raabte ....

Inde i Lillestnen stod hun et Nu ved
Bordet . . det var saa mörkt for hende,
saa ganske ont

Saa böiede un SR og löste Skerfet, med
sert stive Hender, og sglattede Kjolen og
gik- stille ind: — hvor - de: -blev "ved at
klappe .... Hun nejede, tet ved Klaveret,
men Öjnene löftede hun ikke fra Jorden ....

De havde Hast med at begynde at danse.

Fröken Holm gik stille rundt. Hun be-
gyndte at sige »Farvel», og Eleverne trykkede
hende Pengene i Haanccn, indsvöbte i Papir.

+) Den »Stumme i Pörtiei, det berömteste mi-
miske Parti i Balletrepertoiret.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:53:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framatgbg/1887/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free