- Project Runeberg -  Framåt (Göteborg) / 2. årgången. 1887 /
317

(1886-1889)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Framåt.

317

inde paa. Men: for at Slegten kan gaa frem
i dette Spor, maa Maendene folge Kvinderne
efter; thi paa dette Punkt er Kvinderne naaet
videst.

De ved, at den, som sterkest har heev-
det. dette Krav til Mzendene, er Bjornson,
De kjender alle »En Handske» og »Det flagers»,;
»En: Handske»; der stiller det ideale Krav i
al dets Skarphed og »Det flager», der giver
et Fingerpeg om Vejen til at lere at forstaa
og opfylde dette Krav.

»Men», sperger man nu, »er det muligt
for Mendene at opfylde iden Lighedsfordring,
som her ’stilles til dem? Strider det ikke
mod deres Natur at kue Kjonslivet?» Ja,
denne: Paastand om, at det er en Nodvendig-
hed for Manden ubundent og hensynslost at
tilfredsstille sin Drift, den er gjentagen saa
ofte, at den for mange er bleven en Tros-
setning. Men den gjendrives ogsaa, skjont
ikke ’saa ofte, som den vwistnok kunde og
burde gjendrives. Vi herte den blive gjen-
dreven forleden i Folketinget, og en af Mzeen-
dene i Arne Garborgs’ tit nevnte Bog —
Niels Bugge — forteller, til de andre Mends
stor Forbavselse, at han har levet et rent
Liv — ganske vist med alvorlig Kamp —
men denne Kamp har gjort ham til Mand.
= Der er-altsaa Mend, som siger os, at det
nok er svert at tojle Driften, men ikke umu-
ligt, og disse Mend taler af Erfäring lige

saa vel som de andre. — Og der er meget,
som for vor Tanke stetter netop disse Mends
Erfaring, -— blot det, at der gives rene ugifte

Mend, er jo et Bevis paa, at Kyskhed er
mulig. Og vi ser, at Manden paa mange
andre Punkter har udviklet sig fra den vildes
Standpunkt til Kulturmenneskets — hvorfor
skulde han da blive i Vildhedstilstanden paa
et eneste Omraade? Har ikke Kvinden gjen-
nemgaaet en lignende Udvikling som den, vi
nu onsker af Manden?

Umulig er eh Forandring af Mandens
nuvzeerende Natur vistnok ikke.

Og naar vi tenker os den Tilstand, som
vilde. indtreede, hvis en saadan Forandring
virkelig -fandt Sted, hvis Flertallet af Mzcen-
-dene blev kyske og trofaste — naar vi ten-
ker os et Samfund, hvor den sanselige Drift
kun: fandtes i Forbindelse med Kjerlighed,
hvor Mend og Kvinder levede i rene, lykke-
lige: Pgteskaber og hjalp hinanden i Livets
Arbejde, et: Samfund, hvor Forforelse, Voldtegt,
Prostitution og al den Elendighed, som folger
dermed, neppe kjendtes uden af Navn, hvor

der ingen stakkels. hjemlose Born var — ten-
ker vi os dette, da siger vist de fleste af os:
Det er Lykke. H

At en saadan ”Tilstand neppe vil ind-
trede i sin Fuldkommenhed i en oversknuelig
Fremtid. er sikkert nok. Der vil lenge,
lenge blive ved at vere mange Mend og
Kvinder, som forer et ubundent Kjonsliv: men
der er stor Forskjel paa, om et saadant Liv
er Undtagelsen og forer en skjult, frygtsom
Tilverelse, eller om det bliver den store
Mengdes aabenbare, af: Samfundsmoralen bil-
ligede Leveform. Det er dette, som tilstraebes,
Jeg ved godt, at denne Straben sker i Sede-
lighedens Navn, og jeg tror ogsaa, at adskil-
lige af dem, som vil omdanne vor Bevidsthed
paa dette Omraade, er alvorlige Mennesker,
som mener at virke for en god Sag.

Hvem der nu hav Ret, disse, der vil
Revolution, eller de andre, der vil Reform,
det er det, vi her i Afton skulde prove paa
at faa lidt Klarhed over.

De har nu hert min Mening om Sagen;
nu laenges jeg efter at hore Deres; efter at
faa at vide, hvad De i dette Sporgsmaal
mener: er Sandhed og Legn, og efter at laere
at kjende den Vej, De vil slaa ind paa; for
paa dette Omraade at naa det, vi alle er
enige om at strebe efter: Lykken.

Blisabeth Grundtvig.

Ett frågtecken.

Zz nligt en notis i »Framåt» (n:r 18)

| har en kvinna i ett i »Norsk Kvin-
NA deforening» hållet föredrag fram-
fört det påstående, att kristendomen är
motståndare till personlig frihet. Notisen
afslutas med ett frågetecken, och detta får
väl tydas som en uppmaning till ordskifte
om det gjörda påståendet.

Ehuru jag ej tror på gagnet af reli-
giösa dispyter och aldrig hvarken munt-
ligt eller skriftligt deltager i sådana, gil-
ves dock tillfällen i lifvet, då hvarje all-
varlig kristen manas att aflägga ett vill-
nesbörd om sin, på tro och: erfarenhet
grundade, åsigt om lifvet.

Hvad är frihet, frihet för person, som
för hela folk? Är det tillåtelsen att straft-
löst få öfverlemna sig med själ och kropp

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:53:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framatgbg/1887/0391.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free