- Project Runeberg -  Framgutterne /
158

(1898) [MARC] Author: Bernhard Nordahl
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Fra nytaar 96 til det vaares

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vindtrykket var uhyre, og sneen piskede os saa ihærdigt
i ansigtet, at vi hurtigst muligt ærbødigst drog os
til-bage. En anden, ret kuriøs følge havde den pludselige
temperaturforandring: tVi overfaldtes allesammen af
hodepine, som imidlertid lettede lidt, efterat vi havde tat
os hver en dosis antipyrin.

Stormen vårede med uformindsket kraft ved i flere
dage, medens temperaturen derimod atter dalede ned i
30 grader. Tænke paa at udrette nogenting i dette
vejr, var der ikke tale om. Hellerikke var opholdet i
salonen videre hyggeligt, da det viste sig umuligt for
stormens skyld at faa lagt i kaminen. Den gav røg fra
sig som en fabrikpibe, saa vi holdt paa at kvæles. Vi
opholdt os derfor for det meste paa fordækket i ly
under snesejlet cg tilbragte tiden med at spasere frem og
tilbage. Eller vi drog os tilbage til vore lugarer.

I denne storm aabnede der sig endnu flere raaker
omkring skibet, end der allerede var i forvejen, og det
begyndte at skrue tildels noksaa haardt. Vi maatte
derfor flere gange ud paa isen for at bjerge sagerne
vore, og vi gik i en stadig ængstelse for, at skruningen
skulde drive ismasserne ind over os og tvinge os til at
forlade skibet. Undertiden dannede raakerne hele store
indsjøer, der i flere dage hindrede os fra at komme til
vore observationshuse og adskillige andre ting, der var
drevet fra os med det løsrevne isflak. Vi gjorde
gjentagne forsøg paa at komme over raaken, men maatte
tilsidst opgi dem og vente taalmodigt, til vejret
bedagede sig en smule. Det var ikke sødt at være med
under disse landingsforsøg. For slig som det blæste,
og i 3° graders kulde! Da føler man det dobbelt.
Trods vi var iførte vore allervarmeste skindklæder,
kjendte vi vinden som et isnende pust igjennem marv og
ben. Det var akkurat, som vi skulde tørnet ud i bare,
tynde skjorten.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:55:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framgutter/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free