Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nerver^ thi slige Skrald dundre gjennem hele Huset
lige op til ^visten, op og igjen, igjen og op, Blæsten
fylder Gangene, og Døre springe op^ Alle har det
uhyggeligt, men ingen gider gaa ned og stænge andets
^phav^ Portneren er ude i Byen, og saa længe faar
da og Hushyggen være borte.
Det var netop en faadan ulukket, utrætteligt
skral-dende Port, som blev indgangen til, hvad jeg her har
at fortælle.
Som jeg gik ^forbi den, hørte jeg nemlig en
Stemme, føm fyntes mig faa vel bekjendt, en gammel
kjær Røft — fkjønt jeg i Førstningen ikke vidste, hvor
jeg skulde tage den fra — raabe utaalmodigt paa
Portneren. Det var den slængende Port, det gjaldt.
Manden var klarlig det eneste nervøse individ i det
Hus^ ialsald var Portneren det ikke^ thi han lod til
at være lige usølsom, baade for fin Port og for ham,
fom tog fig af dens Sag, og fom forgjæves holdt paa
med en Portnøgel, der ikke lod til at pasfe.
Endelig kom Portneren ud af fin underjordifke
Hule, og under en lille ^rdftrid, fom udfpandt sig
mellem den nu sorsonlige og blide, sin egen irritabilitet
srygtende Stemme og den brummende Portner, var
det, at jeg med al en vaagnende Erindrings Magt
gjenkjende foran mig min gamle Ven fra
Studenter-tiden, David Holft, sammen med hvem jeg havde levet
tre as mit Livs rigeste Ungdomsaar.
,^Er det Dig, David, saa saar Du lade mig slippe
ind, før Du ftænger^ raabte jeg, faadan føm jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>