- Project Runeberg -  Tilbake til fremtiden /
149

(1945) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Japan en passant - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149
rødfiolette klaser, — det gikk op for mig, hvorfor den
yndigste av alle heltinnene i en gammel japansk novelle
heter ru Bønneblomst. — Japanske bønder har et slit
somt liv, og er visstnok gjennemgående ynkelig fattige,
— barbente, krokknedde, brent mørkebrune av solen,
med de samme dypt rynkede nagene som bønder får
overalt i verden, gikk de og vasset mellem risplantene,
foroverbøid under store gule stråhatter på fasong som
champignons. Men selv disse fattigste menneskene i
Japan har da sin del i landets forunderligste skatt, —
en skjønnhetssans så merkelig forfinet, så vi i Europa har
ikke noe tilsvarende. Hvert lite hus i landsbyene som
vi kom forbi var vakkert — mange rene mesterstykker
av yndige linjer i stråtakets buer, med silkeglinsende
vegger av umalt panel — satt mellem trær som kyndige
hender hadde beskåret og dsiet for å fremheve hvert
enkelt treslags egenart, så de så ut naturligere enn
naturen. De små landsbytemplene var skilt fra lande
veien ved en vanngrav, der høistilkede runde kjempe
blader av lotus trengte hverandre opover, — noen siste
gulhvite blomsterskåler løftet sig enda mellem stimmelen
av blader, og de skjønne, urnelorrnede lre»nu3ene.
Horyu-zi, innenfor den monumentale tempelporten,
var et eventyr utenfor alle land. Jeg vet ikke hvad det er
nu, men engang må det na vært et sted der mennesker,
som lengtet efter å opdage en åndelig skjønnhetsverden
bakom materiens skiftende former og lidenskapenes
stormer, kunde nå frem til en visjon av evighet —. I
skyggen under eldgamle sedertrær og kryptomeriar
strakte sig lange, lave tempelbvzninZer, med treverket
gråbrunt av elde og Evident mønster av lav på de gråblå
glasserte tegltak, pagoder og paviljonger løftet sig ut av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:08:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fremtid/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free