Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tilbake til fremtiden - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
som ravner* Vi har alltid visst at vårt land var forholdsvis
fattig på naturherligheter* Men vi hadde lært av erfaring,
det går an å leve ganske bra i et fattig land, hvis flid.
omtanke, gjensidig hjelpsomhet, blir satt inn i arbeidet
for å gjøre det mest mulige ut av alle kilder til liv3Qpnold.
Var statshusholdning var, efter omstendighetene, et
sindrig utbygget, fint og følsomt apparat, — det er alt
efter ett års tyskervelde 32 temmelig ruinert i bunn og
grunn. I det internasjonale videnskapelige samarbeide
hevdet vi vår plass med ære, — nu arbeider de fremmede
brutalt og målbevisst pa 2 omforme hele vårt oplv3ninz3
vesen, fra barneskolen til universitetet, til et kormsrk
ninF3ve3en. Overtro og skrøner, partipolitisk «viden3kap»
skal tylles i små og store nordmenn av rettroende nazister
og deres norskfødte tjenestefolk.
Nordmennenes følelser for den viseregjering av
Quisling og hans håndgangne menn, som ikke kunde
eksistere i fireogtyve timer, hvis ikke tysk våbenmakt
beskyttet den, uttrykte en ung gutt, undveket fra det
okkuperte Norge nu i vinter, på denne måten: «Det
kjennes som voldsmenn holder oss fast og smører oss
til med våre egne ekskrementer.»
Kan det undre noen at vi hater voldsmennene?
Eller at vi tenker med bange anelser pa fremtiden — selv
om vi tror aldri så fast på at vi skal få tilbake vårt land
en dag. Når vi vet at vi må bygge op igjen fra grunnen
alt vi hadde skapt i de siste hundre år og mere, med
folkets sjel forgiftet og forbitret av den ufruktbare liden
skapen som hat er.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
