Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
TIL I SLAN N OG JAN MAYEN
neske. Det er så underlig med det: i
regn-og stygvær blir en ofte lettest til sins. Er det
den fuktige luften som dugger det indre
gråvær? nu er det helt borte ....
Nedfarten hit var visst noe av det mest
storslåtte jeg har sett, når jeg bare hadde
sett noe av det. Men skodden var så tett,
at da jeg var der oppe i skaret med fosser
på alle kanter, så jeg ikke a’ent enn
veltende skyer unner og over. Jeg ante at jeg
hadde dalen og fjorden tre tusen fot rett
unner, der nede i dypet hvor de grå
steinmassene forsvant.
Engang gikk det et rift i skodde-kaven og
jeg så et grøn-blått bånn dypt, dypt nede,
— det måtte være elven efter at
vann-strengene hadde tumlet sig sammen utover
disse hengende, veltende urer og berg-veg-
ger......Så forsvant det igjen, og jeg
hørte bare dundret av fallende vann.
Det er den mest utpregede botten-dal jeg
kan minnes å ha fart igjennem. Det
innerste av botnen stiger omtrent to tusen fot ende
op, og deler sig i to, med en elv fra hver
side, som ikke syntes å ha gravd sig dype
renner, noen av dem. Tiden siden botnen ble
dannet av isen, og breen svant, er for kort;
dertil kommer at avstannen fra vann-skillet
til sjøen er så liten, og fallet stort, så utgra-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
